Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7de del. Gruntrekk av åndslivets psykologi - 4de kap. Driftslivet, vilje og gjerning - 2. Instinkt- og driftsgjerninger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
286’
lig, snart som uttryk for en dyrisk type av virksomhet. Den
siste hjelper sig uten noen kontrol av tanken, den første er
styret av tanken, efter skjemaet årsak og virkning. Dette stemmer
dog ikke helt; det gis tilfeller, da medvitet ikke er medvirkende,
enda det ikke dreier sig om instinktvirksomhet. Vanehandlinger
er eksempler på dette. Men det er såmeget rett i synsmåten,
at man kan si, instinktliv byr på den største motsetning til be*
visst ferd. Instinktene fører oss tilbake til den oprindelige type
av bevegelse; de ytrer sig som en fast form av muskelvirksom*
het med særlig betydning for livet. Hos dyrene er instinktene
den store styrer og drivkraft. Men det er intet som viser, at
de er forhånden i ringere tall hos mennesket, om enn Watson
mener så.
Typen av instinktbevegelser er den man i psykologien kailer
en refleksbue. Det vi er tilbøielig til å ta for et produkt av
overlegg kan således være lagt tilrette fra naturens side, idet
bestemte svar blir tilpasset til bestemte situasjoner; nerve*
bevegelsen tar en eneste på forhånd fastsatt vei; uten det skulde
være at noe kommer imellem, fordi det modne menneskeindivid
har for en del styre over de instinkt*tilskyndinger han føler,
og således evner å holde igjen. Disse bevegelser skyldes ikke
en individuel utvikling efter fødslen. Så forklaringen kan ikke
ligge i nogen oplæring. De kommer for tidlig til det. Vi er
nødt til å skrive det hele arv i regningen. Men en skal ikke
glemme, at det er bare i somme tilfelle, instinktene arbeider i
ren form. Stundom er det imidlertid så: bestemte bevegelser
står frem fra skjulte kilder i vår naturlige bygning. En indre
drift har makt over oss, og så blir den tilsvarende akt gjort.
Når driften er omme, følger en periode av hvile, til tilskyn*
dingen melder sig igjen, idet organismen har tilpasset sig til ny
virksomhet. Hvad skulde en så regne som uavhengige former
av menneskelig instinkt? Prøver på lister har været arbeidet
ut av menn som Stanley Hall og Allport. Efternevnte former
kan vel regnes for å bli tilbake efter ytterste reduksjon: Selv*
opholdsinstinktet, næringsinstinktet, hudføleinstinktet og kjøns*
instinktet. Her skal først sies noen ord for å forklare disse
4 hovedtyper noe nærmere.
Selvopholdsinstinktet røber sig i et stort tall med former.
De viktigste torde være: Drift til å hevde sig, ta sig ut, verge
sig, dra sig unna for skremmende ting, finne husly, erhverve
eiendom, jage og kjempe, fare op i harme, øve hevn; videre er
trolig samme instinkt tilstede i driften til å være aktiv, til å
efterligne, leke og til en viss grad driften til å få sin nysgjerrig*
het nøiet.
Det som blev ført op som nr. 2 av instinktene,
næringsinstinktet, har sin fysiologiske form i den uro som fremkalles
ved sult. Den nestfølgende form av instinkt kan tykkes uklar.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
