Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7de del. Gruntrekk av åndslivets psykologi - 4de kap. Driftslivet, vilje og gjerning - 3. Viljesgjerninger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
297’
Mellem motivet på den ene siden og gjerningene på den andre
må det være et bindende årsaksforhold. Mennesket gjør rett
og slett det som det sterkeste motiv, slutningsmotivet råder og
driver ham til Dette er den deterministiske teori.
Vi taler her om beveggrunner, om overlegningen, overveielsen
og om makten hos de indre rørelser, styrken i de indre motiver.
Dette må en ikke misopfatte. Det er ikke så, at vi altid vet
med oss selv, hvad vi gir prisen. Det er mange dype skjul i
vårt indre, mange egenheter ved arbeidsmåten for sjelen. Tenker
man deterministisk, så vil man holde fast på, at det sterkeste
motiv gjør utslaget; man slutter da tilbake fra virkning til vir*
kende grunn, fra utfallet til årsaken. Men det er snart gjort å
overse noen vilkår, som kan virke med. Avgjøret kan skrive
sig fra et overtak hos sådanne motiver, som ikke vilde fått
prisen, hadde man i overlegningens stund virkelig hatt fremme
i medvitet en større fylde av sine personlige følelser og verd*
setninger. Man gikk for denne gangen efter et lune, fikk «en
inskytelse»; eller et rent ytre associativt forhold drog gjerningen
efter sig, så avgjøret blev hitført nesten mekanisk. Ikke sjelden
tvinger man sig til å ta et standpunkt ved å beslutte noe til*
synelatende betydningsløst, som så har noe annet nødvendig
til følge1.
Forskjellen på den deterministiske og den indeterministiske
lære blir ofte miskjent. Det er ikke så, at determinismen fører
gjerningen tilbake på beveggrunner og indeterminismen ikke;
heller ikke indeterministen kommer ut av det uten beveggrunner.
Også når hari gjør noe, er det fordi o. s. fr.; og annet lærer
han ikke. Forskjellen ligger ikke i, at indeterministen så å si
løfter sjelen op over de forhåndenværende motiver og forærer
sjelen noeslags overmotiv i beslutningens stund. Tvertom, det
vil alle kunne enes om, at valget står mellem de hovedmotiver
som er fremme i sjelen i avgjørets stund. Det skillende er
dette: Indeterministene mener at sjelen eier en særskilt evne,
evnen til å gi rangen til hvad motiv en lyster. Aldri er en,
efter den indeterministiske synsmåte, bundet til indre eller ytre
faktorer på den måten, at noen faktor kan vriste makten fra
jeget og med nødvendighet bøie gjerningen i en bestemt ret*
ning. Man kan egges eller fristes, lokkes eller trues, men tvinges kan
man ikke av noen eller noe. I det forhold virkeliggjør sig nettop
1 En mann skulde gjerne reise en utenlandstur, men hadde ondt for å
beslutte sig til å gjøre det. Imidlertid måtte han, om det blev noe av, sørge
for, at de som ønsket det, nådde frem til ham; han skrev derfor til ved*
kommende postkontor og opgav en ny adresse for en tid. Enda hadde han
ikke fattet noen bestemt beslutning om virkelig å gjøre turen. Men tilslutt
stod det klart for ham, at han måtte bryte op, for «ellers vilde han jo på
lenge ikke få posten sin» Smlgn. det franske ordtak: Lorsqu’ on a tiré la
bouteille, il faut la boire.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
