Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7de del. Gruntrekk av åndslivets psykologi - 5te kap. Kunstens psykologi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
307’
det ophøiete utfriende. En blir henført av musiken, en blir
revet med av en ildfull idealistisk tale, og føler sig friere,
større; det er som blir en selv flyttet over i en edlere, renere
verden.
De mange former for estetisk virkning viser til noe mange*
artet i årsaken. Av motiver som vekker estetiske følelser tillive
blev nevnt trangen til fest, begjæret efter igjen å opleve sådanne
intrykk, som har fått en kjær plass i ens minne, fremdeles
følelsessvangre efterdønninger efter praktiske erfaringer fra livs*
kampen. Men med det er enda listen på ingen måte full; teo*
retisk har man sikkert å konstatere et ikke ringe tall med til*
skyndinger, som virker på føleisene og driver til virksomheter
av den estetiske type.
Et centralt begrep som flere estetiske motiver grupperer sig
om, er representeret i den sum av begjær, tendenser og tanke*
røtter som er ment med jeget. Dette syner sig allerede i den
teoretiske norm, som hviler i den såkalte inføling. For inføling
mener den ting, at jeget leser ut av emnet estetiske verdier,
som ikke er annet enn projeksjoner av individets egne menneske*
lige idealer og motiver. Men også på annet og mere positivt
vis gjør jegfølelsen sig gjeldende. Et virksomt motiv ligger i
selvfremstillingen. Man har lyst til å ta sig ut, innynde sig,
gjøre intrykk. Og man finner på ting som kan fremme det
ønske. I tusen småting røber denne trang sig; den forklarer
mange rett pussige praktiker. Man løfter sin person mot sky
på høie hæler, forlenger sitt jeg ut til enden av sin stokk, til
toppen av sin «cylinder», til jaren på de utstoppede skuldrer.
Man pryder sitt hjem og smykker sig med tanke på utseendet.
Utsmykningsinstinktet har slik makt, at det endog kan hamle
op med det egentlige selvopholdsinstinkt, som det igrunnen
er en avart av. Tylor har ført frem gode grunner for den op*
fatning, at hos menneskene i primitive samfund stikker dette
instinkt bak skikken med å klæ sig. De ville gjør det, mange
steder ikke nærmest som vern mot kulden, heller ikke for å
skjule legemet for fremmed påsyn, men av forfengelighet, pyntelyst.
En utbredt teori går ut på, at kunsten for en vesentlig del
har sin rot i trangen til å efterligne. Og sikkert har dette mo*
tiv en viktig plass som grunlag for den kunstneriske aktivitet.
Aristoteles fremhever med særlig eftertrykk denne side ved
kunstens psykologi, forøvrig med Plato som forgjenger. Men
skal denne faktor forklare noe, må den forståes rett. Man
efterligner ikke hvadsomhelst. Opgaven blir å opfatte den appell
som somme emner retter til ens aktivitet, å skjønne hvad som
frister sinnet til efterligning; først da er man på spor efter de
psykologiske krefter det her spørres om. Det kunde synes,
som om dette moment allerede kom frem ved det som blev
sagt før om festbehovet, trangen til å få gilde minner opnyet;
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
