- Project Runeberg -  Psykologi /
309

(1926) [MARC] Author: Anathon Aall
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7de del. Gruntrekk av åndslivets psykologi - 5te kap. Kunstens psykologi

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

309’

over andre, trolle dem i sin makt, egge dem til en eller ånnen
dyst, til arbeid eller krig. Alle disse tendenser og flere med
er skiftende uttrykk for mennneskets rådelyst, den vilje til makt
som er så rotfestet i dets natur. De peker direkte på menneske®
livet med dets positive vilkår. Samme naturlige kilde har man
å ty til for å forklare et fenomen, som ellers synes vise oss
livet allerklarest fridd fra enhver «interesseret» virksomhet, nem*
lig leken. Kunstyrket har en viss sammenheng med driften til
å leke, især gjelder dette den slags lek som man har kaliet
ungdomsleker. I leken åpenbarer sig et overskudd av kraft; en
kitlende følelse av å ha anlegg eller talenter i en viss retning
søker avløp i lunefulle infall og skjelmske påfunn; med andre
ord gjennem leken toner selvopholdsdriften ut, med de ferdig*
heter som stammer fra dens skjøt, slik som nu senest Groos
treffende har påvist. Altid påny stadfester det sig således, at
sterke bånd forener kunsten med sysler som er fremstått av be*
hovene i livet. De gamle mystikere har hatt en dyp tanke med
å la idealet det fullkomne og skjønne være en direkte utstrøm*
ning av prinsipet om å være til.

Men til kjernen kommer man, som allerede nevnt, ikke ad
den vei. Gruntendensen hos kunstneren er en ånnen enn å
yte sin skjerv til «det bestående». Han vil med sitt verk bort
fra den umiddelbare nødvendighet. Det kan ikke fremheves
nok. Det bærende prinsip ved et kunstverk er av en art for
sig. Det er ikke den nytte kunstverket gjør, heller ikke den
tanke det symboliserer, men den stemning det vekker. Med
andre ord : vi blir dennegang ført innenfor følelsens enemerker.
Den kunstneriske verdi ligger i de indre rørelser, som saken
kaller tillive. I det varige og almene, det sterke og dype ved
de følelser som vekkes. Her har vi målestokken. A overse
dette forhold vil føre til falske teorier. På somme hold har
man hevdet, at for kunsten kunde det være hipp som happ
med emnet man tok for sig; at kunsten folder sig ut likegodt
over det ene som over det andre tema. Det er et stygt mis*
tak. At forholdene her ikke altid er lett å gjennemskue skal
gjerne medgis. Ikke i noe punkt i verden er følelsene ute av
spillet. Intetsteds ligger virkeligheten helt i skyggen for følel*
sene. Men faktisk er vi dog i høist ulike grad med på det vi
oplever, og hvor estetisk noe virker kan man direkte avlese på
skalaen for de følelser som vekkes. Virkningen er direkte av*
hengig av følelsesinholdet ved sanse* og tankebilledet, . . . om
dette inhold er rikt eller fattig, gripende eller matt. Ikke for
intet har kunsten historisk allesteder hatt så nært forhold til
det intime folkeliv og til religionen. Således har dramaet f. eks.
sin rot i religiøst kultusliv. At kunsten, ifølge en indre lov,
med forkjærlighet søker tilknytning til de dypere verdier, blir
særlig åpenbart ved den såkalte store kunst. Samme psyko*

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 01:00:32 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aallpsyk/0323.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free