Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7de del. Gruntrekk av åndslivets psykologi - 5te kap. Kunstens psykologi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
311’
tilstand, overveldet av en stemning. Allerede hos Platon kom*
mer denne iakttagelse tilorde. Han sier i sin apologi, at dik*
teren producerer i et slags ekstase. Utførlig utvikler han
samme synsmåte ved et par andre leiligheter \ Og ord i samme
retning om den inspirasjon en kunstner føler i sitt indre, støter
man på hos flere store ånder. Göthe uttaler i en samtale med
Eckermann, at første dikteriske syn på en opgave kommer som
en uventet gave fra oven. Nietzsche sier om den løftede stem*
ning han var i, da han fikk idéen til sitt Zarathustraverk, at han
følte sig 6000 fot hinsides menneske og tid. «Jeg gikk hine
dager ved Silvaplanasjøen gjennem skogene .... Der kom
denne tanke til mig . . . ; kort iforveien oplevde jeg en plutse*
lig og dypt avgjørende forandring i min smak, fremforalt i
musiken. Man kan kanskje regne hele Zarathustra til mu*
siken . .»
Det særegne ved den åndelige opflamming og henføring
som det siktes til ved disse og lignende ord, ligger i den patos,
den skapende energi som sjelen kan utfolde i givne øieblikker
og som hensetter hele den åndelige personlighet på et annet
plan enn i livets ordinære stunder. «Inspirasjonen» har for*
skjellige uttrykk og kan bygges over ulike emner. Det kan
f. eks. dreie sig om en ny tanke hos en vitenskapsmann. Men
i sin fulleste form virker inspirasjonen på kunstnersjelen. Den
kunstneriske dåd har noe sprudlende ved sig. Følelsestilstanden
hos mennesket skal frem i dagen, spenningen løses ut; trykket
som hviler på en, bli lesset av. I det faktum særlig ligger
nøklen. Det forklarer både kunstyrket og kunstnytelsen. Kunst*
neren skaper slike uttrykk; og andre, publikum, gjentar dem
på sitt vis; det er en direkte frembringende og efterlignende
prestasjon, en produksjon og en reproduksjon. Og det ene
som det andre styrker livsfornemmelsen, letter for ulyst og van*
trivsel, øker grunfølelsen hos en av lyst og velvære. Stor makt
ligger i disse invortes rørelser, i disse bevegelser i ens fantasi*
liv. Alt sådant kan gi styrkning i livskampen. Her har kunsten
sin biologiske opgave. Denne opfatning er blitt fremholdt sterkt
av Yrjö Hirn, forfatteren av Forstudier till en konstfilosofi på
psykologisk grundval, og av Konstens ursprung. Kunsten er en
åndsforeteelse, deri de bundne begjær fører sitt stille liv. Den
blir et symbolsprog for den menneskelige lengsel. Hirn kan
1 Således i Phædrus 245 A: Den tredje form er en begeistring, ja et
vanvidd som skriver sig fra musene, og når det får makt over en fin og ube*
rørt sjel, vekker det den op og setter den i en henrykt tilstand. — Den som
uten dette musenes vanvidd nærmer sig poesiens dør, i den tro at han ved
teknikens hjelp skal bli en flink dikter, han har ikke kallet, og den forstands*
poesi han kommer med svinner inn i skyggen overfor den som har vanvid*
dets gave. Sammenlign den’skildring Platon i 7de brev gir av sitt eget
kunstnerkall, filosofens kall.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
