Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7de del. Gruntrekk av åndslivets psykologi - 5te kap. Kunstens psykologi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
313’
ulyst. En hovedgrunn for menneskene til å gå nedbøid og
sturen ligger i dette: Man føler sig tynget av alskens tvang.
I verden rår streng nødvendighet. Det minner en til hver tid
om ens vanmakt. Eget for mennesk^nenaturen er derfor trangen
til å søke flukt ut i eventyret. Personligheten reiser sig mot
nødvendigheten, om det så bare er i tankens verden at en re*
volterer. Av dette rinner en egen side ved det estetiske liv:
Virkeligheten blir utfylt med illusjoner. Fantasien kommer i
arbeid. Om fantasien og dens rolle i kunsten var det tale alle*
rede før, der det blev rørt ved det såkalte festbehov, og trangen
til å kalle frem igjen poesifylte minner. Her ser vi det psy*
kologiske begrep fra en ny side. Fantasien er utgangspunktet
for kunstneren, er det materiale han arbeider i, likesom den
effekt han opnår, hører inn under fantasiens rike. — Det ånds*
liv som fantasien fremmer, er imidlertid fremforalt kjennemerket
ved at det er ubundet, fritt. Intet ideal er derfor så hellig for
kunstneren som friheten.
Kunstens sjel ligger jo nettop i dette, at noe blir skapt ut
av en opfatning, ikke konstrueret frem av upersonlige krefter.
Hvor skulde man da ha mønstret uten i det fri subjektive bil*
lede som danner sig i kunstnerens indre? Hver kunstner må
leve på en stor tro, tro på sin evne, sin vilje, sin rett til å finne
form for sitt indre billede. I virkeligheten er det på dette man
skal kjenne om kunstnerkallet er tilstede.
Tilsist er det noe hartad dæmonisk i den makt opgaven får
over sinnet. Kunstneren føler den så sterkt, at det er uråd å
stå imot. Kjernen i denne opgave ligger nettop i det å finne
formen, skape et klart, opfattelig uttrykk for noe som er der,
eller som bryter på inni en. Uløselig forenet med kunstner*
instinktet er trangen til å meddele sig. Ikke bare et aktivt,
også et socialt moment hviler i den estetiske disposisjon og
blander sig med de individuelle stemningsmotiver. Kunstens
og skjønhets*problemet lar sig idethele ikke løse adskilt fra det
almindelige spørsmål om det sociale liv og dets psykologiske
forutsetninger. Hos de levende vesener langt nede i dyrenes
rekker finnes den sociale drift som et flokkinstinkt. Hos men*
nesket hviler samme drift på flere naturlige anlegg og blandt dem
ikke minst på behovet for å meddele sig, og dermed gi tilskyndin*
ger eller krefter i eget indre en bredere basis, en mere almen virke*
form x. De psykologiske forhold er her nokså inviklet. Det elemen*
tære utgangspunkt til kunstyrket er en naturlig drift til å omsette
levende intrykk, lengtende følelser i uttrykk. Men det instinkt
1 Sammenlign den kinesiske personlighetsfilosofi som skjuler sig i det
konfucianske begrep Ren. Det ene og samme ord, Ren, har efternevnte 3
betydninger: Personlighet, to (talordet to) og velvilje.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
