- Project Runeberg -  Aarestrups samlede digte /
61

(1913) Author: Emil Aarestrup With: Otto Borchsenius
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første Samling - Erotiske Situationer - Distraction - Platanen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

Og da han i de tætte,
De mørke Lokkers Skygge . . .
Hvad siger jeg? — de tætte,
De mørke Myrters Skygge

En snehvid Skulder skimted —
En snehvid Ganger skimted,
I Kappen han sig svøbte,
Hans Dolk, halvtrukken, glimted.

Han rørte Silkekjolen . . .
Hvad siger jeg han rørte? —
Han greb i Silkestigen,
Som til Balkonen førte.

Og mod sit Bryst han trykked
De lange, fine, runde —
Sin Mandolines Strenge,
Som ham forraade kunde.

Han skjælvede, idet han —
Idet han slyngte Armen
Omkring den marmorglatte —
Krumning af Vindveskarmen.

De dunkle Øjenlaage . . .
Jeg taler rent i Taaget —
De dæmrende Gardiner,
De aabnede sig noget.

Og med sin Dolk i Haanden
Og hældet over . . . Sjelden
Var jeg saa sælsom adspredt
Ved nogen Slags Fortællen —

Og med sin Dolk i Haanden
Og hældet over . . . Dalen
Gjenlød just i det samme
Henrykt af Nattergalen . . .

Nej, naar dit Blik mig møder,
I hvad det skulde gjelde
— Saadan, saa langsomt hævet —
Saa kan jeg ej fortælle.



*


Platanen.


»Det Træ, som her mod Himlen
Sin Tempelhvælving bygger
Og kaster over Jorden
Et Slør af grønne Skygger,

Saa rundt og rankt i Stammen,
Saa blødt og brunt i Barken,
Det er vor Stolthed, Frøken!
Det Sjeldneste i Parken.«

Saa talte Haugens Gartner.
Du stod, som om du drømte —
Straahatten løst — om Panden
De sorte Lokker strømte.

Du læned dig til Træet,
Til Stammens bløde Furer:
»O,« brød du ud omsider,
»I. dejlige Naturer!

I, skjønne Træer! hvor gjerne
Forbandt jeg mig med eder,
Med dig, Platan, hvis Krone
I Ætheren sig breder!

Med dig Eet og det Samme,
Din Dryas, din Veninde,
Af dine grønne Blade
Og Grene sluttet inde!


<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 01:01:45 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aarestrups/0065.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free