- Project Runeberg -  Aarestrups samlede digte /
149

(1913) Author: Emil Aarestrup With: Otto Borchsenius
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden Samling - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Som bringer Vennen Vennen nær,
Som samler os fortrolig her,

En barsk Novemberdag især,

Til munter Spøg for Mortensaften.

At Fjenden er os vred og gram,

Lad, Venner, os i Aften glemme,
Men huske destomer paa h a m,

Som vi var vant at have hjemme:

Du tapre danske Landsoldat,

Som paa din Skandse staar parat,
Dig ønske vi, vor Kammerat,

Som os, en lystig Mortensaften!

Mens han i Natten lytter til, .

Med Lunten tændt, ved vaade Telte,
Vi sætte her en Gaas paa Spil
Og Ruderkonge morsomt vælte.
Halvhundred Aar var det en Skik,
At den, der fik det femte Stik,

Som Sejerherre hjem han gik
Og tog sit Bytte, Mortensgaasen.

Med rolig Stolthed selv han bar
Den skjønne Fugl som Hæderstegnet;
Jo mere tung og hvid den var,

Jo større Daad blev ham tilregnet;

Jo mere fed, jo mere drøj,

Jo flere Kys, jo mere Støj;

Om Halsen Viv og Børn ham fløj
Til Pris og Tak for Mortensgaasen.

Og denne Skik — som Odin selv
Maaske har lært de fynske Fædre —
Den vil vi følge tro og vel,

Indtil man finder nogen bedre.

Saa længe man forsamles glad
I Vennekreds, med Vin og Mad,

Saa længe her i Odins Stad
De gode gamle Skikke leve!

1850.

Impromptu.

Den 4de Marts 1851.

Der er saa lyst udi Bispens Gaard,
Som hang en Sommersol foroven;
Musikens Toner mod Loftet slaar,
Som alle Fugle sang i Skoven.

De brune Øjne og de friske blaa
Det er saa frydeligt at hilse paa,
Helst, naar en Nat
Stævnet er sat,

Hvor Valsens Melodier høres.

Som Sommerfugle sig parvis sno
Paa spraglet Vinge over Enge,

I Dandsen flagre de lette To
Ved Lyd af Horn og Buestrenge.

De hvide Roser og de røde Bær,

De lange Lokker her forsamlet er,
Klingende Røst,

Ungdom og Lyst,

En ægte Duft af Martsvioler.

Her er saa Mange paa sytten Aar;
Men ikkun Een er her saa lige,

Saa accurat netop sytten Aar,

Som Bispens yndige Sophie.

Vi drikke Skaalen for de Sextenaars,
De Attenaars og Alle mer til Aars;
Først dog et Glas
Er os tilpas
For den, som just idag er Sytten.

Hun leve muntert med Far og Mor
Og med de lystelige Brødre! \

Og muntert leve hver Far og Bror
Og alle lykkelige Mødre!

At være ung, naar man er næsten graa,
Det er enKonst, man vel skal agte paa:
Hurra for Hver,

Den Konst har kjær!

Vor Vert og vor Vertinde leve!

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 01:01:45 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aarestrups/0153.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free