Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nokre ungdoms-minne frå 80- og 90-åri
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
17
Petersen helsa fyrst: «Vi vil takke alle våre venner
som er møtt så mannsterke frem idag, enda vi ingen
har innbudt. Vi har en hus-venn som heter sygdom;
av den grunn har vi ikke vovet å be noen. Blandt de
fremmøtte er det særlig tre gamle jeg vil takke:
sogneprest Sven Brun og professorene Caspari og Johnson.
Det var sogneprest Brun som viet oss for 25 år siden;
her i huset går han under navnet onkel Sven. Jeg vil
takke ham både for brudevielsen og fordi han i alle
disse 25 år har vært en snild onkel. Professor Caspari,
min faderlige venn og privat-præseptor, har jeg meget
å takke, både fra studenter-tiden og senere. Og ved
hans side nevner jeg ham som alltid nevnes sammen
med ham, professor Johnson; han går mere i det stille;
men han gir ikke mindre, og han drager ikke mindre.»
(Då folk skulde sjå seg um etter Johnson, stod han bak
alle dei andre burtmed bokhylla!)
Sven Brun heldt fest-tala for sylvbrudparet. So
steig vår ordførar fram, skulestyrar Berle: «Herr
professor! Når vi Deres elever idag har trengt oss inn
i Deres hjem ved en familie-fest, da er det professorens
egen skyld: De har innbudt oss til Deres hjem og
knyttet oss til Deres familie, så nær at vi idag føler det
naturlig å møte frem. Vi har så meget å takke for:
søndags-kveldene, stundene på to-mannshånd, for
hjelpen De gav oss både her og på universitetet i de
mange vanskeligheter som tiden fører med sig. Hvor
trygt vi har kjent det å komme til professoren med våre
tanker og tvil! Hvor frigjørende det blev for oss å tale
ut. Særlig gjennem professorens slagord «fast tro og
fri videnskap» fikk vi et grunnlag å bygge på både i
vårt personlige kristenliv og vår teologiske tenkning.»
2 — Anker: Ungdomsminne.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
