- Project Runeberg -  Ungdomsprest og ungdomslærar. Minne frå flytt og flakk i tjuge år /
156

(1942) [MARC] Author: Bernt Theodor Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Biskop Wexelsen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

156

dame i ytrekontoret og sa vi kunde ikke få snakke med
statsråden, for han skulde møte kongen om tyve minutter.
Si det er stortingsmennene Knudsen og Hauge, De! Så
slapp vi inn. Der stod Wexelsen i skjorte-ermene og
gull-gallonerte bukser og røkte på e snadde. De presenterte
meg og sa hva jeg vilde. «Har vi penger da?» spurte
Wexelsen. Nå sat de i kirkekomiteen disse to. Vi kan
ta av det og det fond, svarte de. «Ja vel,» sa Wexelsen,
og ropa ut: «Å be byråsjef Michelsen komme inn til meg».
Da han kom, sa Wexelsen: «De må hjelpe denne mannen
til kongelig proposisjon om nytt uthus på Stange
kapellangård, så vi får saken frem for Stortinget i næste uke.»
Michelsen så på meg, og jeg så på ham igjen, jeg, gutt!»

«Saken kom op i Stortinget ett av de siste møtene før
jul. Somme talte i øst, og somme i vest. Men så kom
Wexelsen, han som jeg ikke har gjort annet enn snakka
vondt om, hele mitt liv! Han talte så pent: her har vi en
mann som vil noe, sa han; og nå må han få nødvendige
vilkår for å drive gården op. Så gikk det i lås. Samme dags
morgen hadde jeg fått telegram fra Hans Nilssen Hauge,
om jeg vilde ta halvparten som lån på embedet. Jeg
telegraferte tilbake: intet eller alt! Og så fikk jeg det hele.

Men jeg var alt begynt å kjøre frem tømmer, jeg, ser du!»

#

Nei det var vanskelegt å få fram ei sak når
ekspedisjonssjef og byråsjef var imot.

Gamle ekspedisjonssef Norby, ein heidersmann heilt
igjenom, hadde sete i det støvete sollause romet sitt i
mange år, og hadde fenge same let som dei gamle gule
dokumenti. Det var ikkje alltid lett å få han til å seg ja
si meining.

Soknepresten i Tinn kom inn til han og spurde etter ei

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 01:04:21 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/abungprest/0158.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free