Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
S YEN IT OG GABBROBERGARTER I H AM ARØYFJ ELDENE
Sidste sommer (1915) gjorde jeg en reise for den Geologiske Under«
søkelse til Hamarøy. Jeg kom en nat med dampskibet til Skutvik, syd«
ligst paa Hamarøy. Her stod, hvor man kom iland, en tung og mørk
gabbrobergart, og fjeldene omkring gav indtryk av at bestaa av lignende
bergarter. En nærmere undersøkelse viste, at de høie fjeld mellem Skut«
vik og Bjørnvaag bestaar delvis av augitsyenit (monzonit), dels av gabbro,
samt av overgangsled mellem disse to bergartstyper. Hamarøy er ikke,
som navnet antyder, en ø. Den hænger sammen med fastlandet ved et
Fig. 1. Hamarøyskaftet set fra nordvest.
lavt eid, Dragseidet kaldt, fordi man bruker at trække baatene over her.
Eidet har en længde av 500 meter, og det hæver sig kun 2—3 meter over
havflaten, saa det for ikke saa lang tid siden har ligget under havets nivaa,
og man maa anta navnet Hamarøy saa gammelt. Hamarøylandet er for«
øvrig opdelt ved mange bugter og poller med smale grunde strømmer,
hvor det er vanskelig at komme igjennem til andre tider end ved strøm«
skifte, se kartskisse fig. 3.
De høie fjeld, som bestaar av syenit« og gabbrobergarter, danner en
mere sammenhængende blok; men fjeldmassen er ved botndannelse sterkt
utskaaret i egger og pigger, som kartbladet Hamarøy noksom viser. De
99
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>