- Project Runeberg -  Festskrift til professor Amund Helland paa hans 70aars fødselsdag 11. oktober 1916 /
203

(1916) [MARC]
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

LITT FRA EN SEKS MAANEDERS REISE TIL PORTUGISISK VEST*AFRIKA

vel ogsaa sit til, at Elefantbugten var saa søkt a-v H. M. S.S. Her kunde
de til enhver tid fornye sine vandforraad, de fik frugt og grønsaker av
alle slags, og likesom Elefantbugten bød Equiminadalen paa et ypperlig
jagtterræng.

Av rovdyr kan man jage baade løver og leoparder, sjakaler og hy«
æner. Av disse optræder sjakalerne i størst mængde. Det er varieteten
Cariis mesomelas, skaberaksjakalen,
der især forekommer. De ernærer
sig væsentligst av krabber, som de
om natten ligger paa lur efter nede
ved stranden. Av og til ser man
ogsaa en eller anden vildkat. Drøv«
tyggerne er dog i majoritet. Av
disse saa jeg en række arter. De
største var sabelantilopen (Oryx
leucoryx ?) med lange svakt bøiede
spidse horn, og kudun (StrepsU
ceros kudu) med kraftige korke«
trækkerformede horn. De optræ«
der bestandig parvis. I størst
mængde forekommer springbuk«
kene. De streifer rundt i det mest
aapne terræng i store selskaper paa
fra 8-10 til 40-50 stykker. I
regntiden tæller flokkene tusener
og atter tusener. Naar man jager
springbukken, og de veirer faren,
optræder de meget taktisk. Mens
hovedflokken flygter, blir bestandig

en mindre flok paa 5—10 stykker igjen. Naar saa de andre er i sikkerhet
skiller et par sig ut og blir igjen til ogsaa eftertroppen er forsvundet,
hvorpaa endelig disse to«tre dyr følger efter. Det er da gjerne denne
eftertrop, som blir nedlagt.

Av andre drøvtyggere saa jeg ofte en mindre rød bukk, som blev
kaldt clifispringer (antagelig Calatragus Scaparius). Den optraadte be«
standig enkeltvis og var let at nedlægge, da den efter at ha løpet ca. 200
m. bestandig nysgjerrig stanset for at se efter jægeren. Ventet man til
da, kunde man være sikker paa at faa nedlagt dyret. Ganske anderledes
vanskelige var de smaa dik«dik (Cephalolophus mergens) at komme paa

203

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 01:50:32 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ahelland70/0221.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free