Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
AVLØPET I ENDEL NORSKE ELVER OG DEN IAGTTAGNE NEDBØR
nedbøromraader dels er gaat til Akerselven, dels gjennem Nittedalselven
til Glommen.
Den næste elv i tabellen paa side 234 er Klara, som allerede før den for«
later Norge er et betydelig vasdrag med 5 434 km.8 stort nedbøromraade.
Dette bestaar for en stor del av høitliggende fjeldtrakter. Avløpet ved Nyberg«
sund har i de aar, hvori der er foretat vandstandsiagttagelser, nemlig fra 1903
til 1915, i middel utgjort 513 mm. aarlig. Inden nedbøromraadet og til græn«
sende strøk er nedbøren observert paa omkring 10 forskjellige steder, og
gjennemsnittet av nedbøriagttagelserne gir en midlere aarlig nedbørhøide
av 593 mm. Efter dette skulde avløpet utgjøre ca. 87 °/o av nedbøren.
Ved utløpet av Fæmunden har avløpet i aarene fra 1896 til 1915 utgjort
427 mm., og efter nedbøriagttagelserne skulde den gjennemsnitlige aarlige
nedbørhøide for den o venliggende del av vasdragetha været 480 mm. Avløpet
skulde følgelig ha utgjort 89 °/o av nedbøren, hvilket jo stemmer godt
med avløpsprocenten for elven ved Nybergsund. Man vil se, at avløpet
pr. flateenhet er adskillig større i den nedre del av vasdraget end i den
øvre, hvilket ogsaa skulde ventes efter nedbøriagttagelserne. Hvad angaar
vandføringen i de forskjellige maaneder, ser vi, at der er en betydelig
ulikhet mellem Klara og Tista. I Klara er der nemlig en utpræget og
lang lavvandsperiode i løpet av vinteren, idet vandføringen fra september
av gaar ned for at naa sit minimum i mars eller april. Den vandrikeste
maaned er mai i den nedre del og juni i den øvre del av vasdraget, men
ogsaa i sommermaanederne er vandføringen forholdsvis stor. Paa samme
maate er det med alle andre av vore elver, som har en betydelig del av
sit nedbøromraade paa høifjeldet. De har alle en utpræget lavvand«
føring om vinteren, mens vandføringen pleier at være noksaa stor om
sommeren, og størst er den efter snesmeltningen om vaaren.
I Glommen utgjør det aarlige avløp i gjennemsnit 480 mm. Inden
dette vasdrags store nedbøromraade er nedbøren iagttat paa omkring 60
stationer, der i det hele og store tat er temmelig jevnt fordelt inden
den bebodde del av omraadet. I tidsrummet mellem 1896 og 1915
utgjorde den gjennemsnitlige aarlige nedbørhøide for alle disse stationer
531 mm. Avløpet skulde efter dette være 90 % av nedbøren. Men den
iagttagne nedbør kan ikke ansees som et uttryk for den virkelige nedbør
inden alle dele av dette distrikt. Ser man saaledes paa vandføringen ved
utløpet av Aursunden, motsvarer den her en aarlig nedbørhøide av 703
mm., mens den maalte nedbør kun utgjør 513 mm., og da er ogsaa tat
med stationerne Tyvold og Stuedalen, som ligger et stykke utenfor ned«
børomraadet, men som viser betydelig større nedbør end de stationer, der
237
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
