Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ANDREAS HOLMSEN
vidder, som skaffer tilsig fra smeltende sne i sommermaanederne, er det
let at forstaa, at avløpsprocenten da er meget mindre end i den øvrige
del av aaret.
En større elv, som munder ut paa Sørlandet, er Sira, der delvis har
sine kilder paa temmelig høitliggende fjeldtrakter. Aarsavløpet i Sira har
i de 20 aar fra 1896 til 1915 gjennemsnitlig utgjort 1832 mm. Der er
ogsaa i denne elv en ikke liten vandføring om vinteren, idet den mest
vandfattige maaned, nemlig mars, har et avløp, som motsvarer 81 mm.
Til sammenligning kan anføres, at man i Glommen ved Sarpsborg ikke
har et tilsvarende avløp pr. flateenhet før i mai, naar det er vaarflom.
Efter nedbøriagttagelserne, som foretages paa 5 stationer i og i nærheten
av Siras nedbøromraade, er den gjennemsnitlige aarlige nedbørhøide
1 540 mm. Dette er betydelig mindre end avløpet viser.
Ser man paa de vestlandselver, som er hitsat i tabellen, vil det klart
fremgaa, at avløpet paa Vestlandet er forholdsvis betydelig større pr. km.~
nedbøromraade end i nogen elv paa Østlandet. Det gjennemsnitlige aars«
avløp i Suldalslaagen motsvarer saaledes 2 272 mm., i Vosseelven 1911 mm.
og i Hornindalselven 2 020 mm. Disse tal er, som man ser, omtrent av
samme orden. I Blaaelven, hvis nedbøromraade ligger paa sydskraaningen
av Folgefonnhalvøen, er derimot aarsavløpet for aarene fra 1909 til 1914
hele 4 325 mm. Saavidt mig bekjendt er der ingen elv i Europa, hvor
der er iagttat et saa stort avløp pr. km.2
For ingen av de anførte vestlandselvers vedkommende viser nedbør«
iagttagelserne saa stor nedbørhøide som avløpet. Dette maa vel antages
ialfald for en del at komme av, at nedbøren paa mange steder er betyde«
lig større i høiden end der, hvor nedbørstationerne er. Dog kan man
neppe efter de foreliggende nedbøriagttagelser godtgjøre som en generel
regel, at nedbøren altid tiltar med høiden. Ved Vosseelven har man f. eks. en
række nedbørstationer i forskjellig høide over havet. Voss, som ligger i
en høide av 56 m. o. h., har en aarlig normalnedbør av 1250 mm.,
Opheim pr. Bolken, 319 m. o. h., 1515 mm., Øfsthus, 630 m. o. h.,
1 349 mm., Raundalen, 700 m. o. h., 1 225 mm. og Opset i en høide av
851 m. o. h. 1 350 mm. Alle disse ligger inden Vossas nedbøromraade.
I nærheten ligger Myrdalen i en høide av 830 m. o. h. med en aarlig
nedbør av 1 190 mm. De høiest liggende av disse stationer har, som
man ser, omtrent samme nedbørhøide som de lavere. Og ingen av
stationerne viser en saa stor nedbør som den nærliggende station Nesheim.
Denne ligger 430 m. o. h. og har en aarlig normalnedbør av 2 062 mm.
I de seneste aar har man foruten paa de ældre stationer ogsaa iagttat
94.fl
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
