- Project Runeberg -  August Herman Francke. Et Livsbillede fra den tyske Pietismens Tid /
111

(1881) [MARC] Translator: Kirsten Dorothea Hansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Det Mste Presteembede. 111
gelig Ting, at Raadsherrerne ikke vilde lcegge flere Hindringer
iveien for hans Udncevnelfe. Men deroppe i Raadhusets Sal
sad de hsivife Herrer og drsftede alvorlig det Spsrgsmaal, om
det ikke var bedre at forkaste en Mand, der endnu ikke havde
renfet sig for den Mistanke for falsk Lcere, der klcebede ved
ham. Vistnok havde han i den Eksamen, man havde underkastet
ham, grundig besvaret alle Spsrgsmaal og bekjendt sig med
Hjerte og Mund til den hellige Skrifts Lcere saavelsom til den
lutherske Kirkes symbolske Bsger, men — kunde ikke dette vcere
Hykleri og Klogflab? En stor Del af Geistligheden pustede til
denne Mistanke, men Folket holdt paa sin Mening og tvang
Raadsherrerne til at give ester.
Fsrste Pintsedag stod Francke for anden Gang paa Prce
dikestolen og holdt sin Tiltrcedelsesprcediken over 2. Kor. 4,
I—2,1—2, for en endnu talrigere og endnu ivrigere lyttende Mcengde.
Atter hed det, at saaledes havde aldrig noget Menneske i Er
furt prcediket, og Folk vilde ikke vige fra Pladsen foran
Kirken, — man vilde fsrst engang se den Mand tcet ved,
som kunde holde en saa kraftig Prcediken. Ja, det var ogsaa
ganske forunderligt, hvorledes den Mand forstod at rsre Hjertet !
Nu kunde man ikke sidde magelig i sin Kirkestol og endog tåge
sig en Lur; hans Ord var ingen Vuggesang for den gamle
Adam, nei, naar han talte, var det, som om man sad for Ret
ten paa Anklagebcenten, og Manden saa en gjennem Mary og
Ben lige md i Sjcelen med sine store, klare Vine og lceste deri
som i en aaben Bog, og ens Hjerte blev uroligt, begyndte at
banke og bcrve, som duede den Kristendom, man ssr havdet svet,
slet intet, som var det sletikke let at vcere en ret kristen, men
meget vanskeligt, som gjaldt det en hed Kamp med Kjsd og
Blod, som var den gode, cerbare Vandel ikke tilstrekkelig, heller
ikte det at gaa hver Ssndag i Kirke og hvert Fjerdingaar til
Alters, men man maatte fsrst blive fsdt paany og ligesom
skifte Hud indvortes, for man kunde se Guds Rige; man maatte

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 01:50:49 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ahfrancke/0123.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free