- Project Runeberg -  August Herman Francke. Et Livsbillede fra den tyske Pietismens Tid /
216

(1881) [MARC] Translator: Kirsten Dorothea Hansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

216 Fireogtyvende Kapitel.
endnu der med tomme Hcender og maatte bede økonomen vente
til Aften. En Ven kom og bad med mig. Da denne sorlod
mig, og jeg fulgte ham ud i Gangen, saa jeg allerede Vkonomen
staa der og vente paa Pengene. Men just som jeg trak paa
Skuldrene, fik jeg i Baggrunden Vie paa en fremmed Perfon,
der overrakte mig en forfeglet Pung, hvori var et hundrede
og femti Daler til Waisenhufet.
Paa denne Maade har Gud lige fra Begyndelfen indtil
nu opvakt Hjerterne til at fremme Gjerningen, — jeg kan ikke
mere fortelle alt i Detaljer. Alligevel kom det iser i den
fsrste Tid, da Bygningen krevede overordentlige Udlceg, og
Kornet var meget dyrt, ofte nesten til det yderste, inden Herren
gledede os med sin Hjcrlp, og det har mangengang feet ud,
forn om han havde vendt sin Haand fra os. la, enkelte af
mine Medhjelpere havde allerede mistet den sidste Gnist af
Tro; men just da vederkvcegede Herren os med fin Naade,
ligesom den tsrstende Jord, der lenge har maattet undvcere
Regn. Jeg kan endnu se’ den kjere Neubauers Ansigt, da han
just i ren Fortvivlelse havde klaget mig den hele Nsd, og
der saa kom to Mend md i Stuen med en Pung saa tung,
at de maatte hjelpes ad med at boere den. Det var den stsrste
Sum, som nogensinde er tilflydt os paa en Gang, nemlig fem
tusinde Daler."
Ved deslige gjentagne Erfaringer om Guds trofaste For
sorg var jeg efterhaanden bleven saa trsstig, at jeg sletikke mere
fslte nogen Frygt, naar vore Midler var udtsmte, men meget
mere gledede mig derover forn et Tegn paa, at Gud snart at
ter vilde aabenbare sin Herlighed."
..Mine kjere Venner! Jeg har hidtil kun vist eder det
store og mest winefaldende. Men ogsaa i det smaa og uan
seelige har jeg med Tak og Glede erkjendt Herrens Miskund
hed, og ved det smaa er mit Hjerte undertiden bleven endnu
mere beveget end ved det store. I alle Stender har Gud

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 01:50:49 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ahfrancke/0228.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free