- Project Runeberg -  16 år med Roald Amundsen. Fra Pol til Pol /
16

(1930) [MARC] [MARC] Author: Oscar Wisting
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «FRAM» - I.

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

foreslått forbedring, samtidig som han hadde spurt
om hvorledes man hadde tenkt å komme frem inne
i skapet. Med et lunt blink i øiet så Roald
Amundsen på ham: «Vi drikker oss frem,» kom det.
Skapet blev som oprinnelig bestemt det skulde
være.

Efter et kort ophold i Bergen hvor vi fikk
reparert våre skader, avgikk vi til Kristianssand for å
gå i dokk, komplettere vårt utstyr og hente våre
hunder.

Hundene hadde vi ute på Flekkerøen. De var
kommet ned fra Grønland med det danske
grønlandsskib «Hans Egede» — 97 stykker i alt. Å si at
«de var mors beste barn» vilde ikke være helt
overensstemmende med sannheten, de var helt enkelt
så ville og udresserte som det gikk an. Lindstrøm
og jeg fikk i opdrag å være «bikkjefuter» mens
«Fram» lå i Kristianssand. Lindstrøm var glad i dyr
og var dessuten vant til disse eksemplarer av
arten vi skulde omgåes her, selv har jeg alltid vært
glad i dyr og likt å stelle med dem. Disse
grønlandshunder er, når det kommer til stykket ikke så
vanskelige å behandle og omgåes som man skulde
tro — setter man sig først en gang kraftig i respekt,
så glemmer de meget sjelden hvem som er deres
herre; får de så ved siden av den nødvendige juling
også den nødvendige mat, så ordner alt sig til felles
beste.

Til å begynne med der ute på øen tror jeg nok at
hundene antok at Lindstrøm og jeg var en ny slags
proviant som var sendt ut til dem, for de forsøkte
stadig vekk å spise oss op. En dag som Lindstrøm
var ute for å fore en av sine «venner», kom han i

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Jul 3 18:00:36 2016 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/amundsen16/0016.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free