- Project Runeberg -  16 år med Roald Amundsen. Fra Pol til Pol /
25

(1930) [MARC] [MARC] Author: Oscar Wisting
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «FRAM» - II.

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

bedrifter. Da de blev spurt om hvor de hadde gjort av
jaktutbyttet, svarte de bare at det hadde de latt
ligge. De var med andre ord ute på amindelig
myrderi, en fristelse jeg er bange for at også mange
andre bolde jegere rundt om i verden faller for.
Når jeg av og til har hatt den tvilsomme fornøielse
å høre slike jakthistorier med skryt om hvor mange
dyr der for eksempel er blitt skutt har jeg ofte
spurt mig selv — «men til hvilken nytte».

Roald Amundsen var i land for å ta ut plass til
vårt hus da denne episode fant sted. Da han kom
ombord og fikk høre om det blev han aldeles
rasende. «Det er absolutt forbudt ekspedisjonens
medlemmer å drepe noe dyr vi ikke har bruk for,»
var hans øieblikkelige ordre. To mann blev straks
sendt avsted for å åpne de myrdede sel, og ta
ombord alt kjøtt som kunde brukes. Jeg var en av
dem. På veien hjemover efter endt arbeide, traff vi
på en stor sel som lå og glodde på oss. «Jeg lurer
på om vi kan ta den levende,» sa min kamerat. Vi
blev enige om å forsøke, og laget en rennesnare av
noe medbragt tauverk. Selen lå fremdeles ganske
urørlig et par meter unda, så det var bare å
spasere bort og legge løkken rundt halsen på den. Den
så litt brydd ut ved dette, virket nærmest som om
den blev litt fornærmet, men løkken fikk vi da
rundt den. Da vi så begynte å dra blev den
ergerlig. «Pokker også at en stakkar ikke kan få være i
fred,» syntes den å si, og kvikt som et lyn trakk den
hodet ut av løkken, men blev fremdeles liggende for
å betrakte disse rare tobente fyrene som plutselig
tok sig friheter overfor den. Allright, det var å
prøve en gang til, og denne gangen var vi heldige,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:13:17 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/amundsen16/0027.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free