- Project Runeberg -  16 år med Roald Amundsen. Fra Pol til Pol /
26

(1930) [MARC] [MARC] Author: Oscar Wisting
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «FRAM» - II.

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

for vi fikk løkken under den ene sveiven på den, og
nu hjalp ingen kjære mor. Med kurs for skuten
drog det underlige optog av gårde. Jeg leiet den
omtrent som en hund i bånd, gikk det litt trått og
uvillig, hvilket i og for sig muligens ikke var så rart,
var det bare å pirke den litt på halen med skistaven,
så bar det på ny av gårde i full fart. Da vi kom
ned til skuten, slap vi den naturligvis igjen, men
forinnen var det nok mange ombord som hadde moret
sig over optoget.

Som jeg sa var det en lett opgave å skaffe fersk
mat. Vi trengte en dag omkring 30 sel til vårt
spiskammer. Roald Amundsen, Hjalmar Johansen og
jeg drog av gårde. De var bevæbnet med hver sin
store flåkniv, jeg med en gammel Nagant revolver.
Jeg måtte gå fra sel til sel og skyte dem ned, mens
de andre fulgte efter og åpnet dem efter hvert. Det
kan vel kanskje se noe morderisk ut dette at en
mann går rundt blandt en masse tamme
forsvarsløse sel og skyter dem ned med koldt blod, men
man må jo ta i betraktning at vi gjorde det ene og
alene fordi vi var nødt til det. Dessverre brøt isen
op før vi berget vår fangst, så det hele var altså
omsonst. Den kvelden var Roald Amundsen
simpelthen ulykkelig fordi vi til ingen nytte hadde
drept alle disse dyr. Jeg har sjelden eller aldri i
mitt liv møtt en mann med en slik utpreget
kjærlighet til dyr som han. Et karaktertrekk som også
bidrog til at vi alle satte enn mer pris på ham. Selv
de av våre kamerater som hadde latt naturen gå
over optuktelsen, måtte ved nærmere eftertanke
innrømme at han selvfølgelig hadde rett, og aldri
mer blev noe dyr drept i utide.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Jul 3 18:00:36 2016 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/amundsen16/0028.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free