- Project Runeberg -  16 år med Roald Amundsen. Fra Pol til Pol /
52

(1930) [MARC] [MARC] Author: Oscar Wisting
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «MAUD» - I.

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

Det varte og det rakk utover dagen, men ingen
hunder var hverken å se eller høre. Først sent ut på
kvelden kom de første av dem hjem igjen, og så
kom de øvrige med to til tre dagers mellemrum,
helt til siste mann som ankom nøiaktig 11 dager
efter at de var dratt av gårde. Det rare var at de
ikke var noe større sultne da de kom, så de må
øiensynlig på en eller annen måte ha fått gjort ende
på i hvert fall den ene bjørnen. At de hadde vært
borti bjørnen var vi aldeles sikre på, for en av dem
var svært opreven da han kom hjem. Men også
bjørnen hadde gjort sitt — tre av våre aller beste
dyr så vi aldri mer.

Selv om dagen kunde bjørnen være nærgående.
Roald Amundsen gikk fremdeles med armen i bind,
og var halvveis invalid. Som regel pleide han hver
morgen å ta sig en spasertur frem og tilbake på
isen like under baugen. Så var det en dag jeg holdt
på å arbeide i byssa, at jeg hører ropet: «Bjørn på
isen». Jeg rev til mig mitt gevær, som hang på
vanntanken og satte på dekk — der møtte jeg
Roald Amundsen som kom flyende så fort han
kunde. «Det er bjørn på isen», gjentok han idet
han passerte mig. Da jeg kom op på toppen av
landgangen og skulde til å gå i land, får jeg se bjørnen
komme settende med kurs like for landgangen så
rasende at fråden stod den om munnen. Imidlertid
var Sverdrup også kommet på dekk, og stod bak mig
nede på dekket klar med sitt gevær. Tiden var
knapp — til og med meget knapp.
Jeg grep hevarmen på geværet, og foretok den reglementerte
bevegelse, som kjennes av de fleste som har tjent
sin verneplikt: raskt tilbake og frem. Raskt tilbake

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Jul 3 18:00:36 2016 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/amundsen16/0058.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free