Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «MAUD» - I.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
kom frem fra sitt skjul, og bort til den første ren
han hadde skutt på, som fremdeles stod der med
sprikende ben og hengende hode, viste det sig at
den hadde fått stivkrampe ved det aller første
skudd. Så snart han rørte ved den falt den sten død
over ende.
Det forekom naturligvis mange pussige
situasjoner under våre jaktturer der oppe, men nevne dem
alle kan jeg jo ikke.
Inne på kysten var det øde og forlatt, i det hele
et kjedelig landskap. Ikke et menneske å se — de
innfødte bodde først lengere østpå. Ofte blåste det
temmelig kraftig med svære snebyger, så vi måtte
strekke en line fra skuten og op til observatoriet for
at vi ikke skulde risikere å gå oss vill.
Hele kysten bortover lå full av rekkved. Denne
kommer med alle de store elver som munner ut på
kysten lenger syd. Vi samlet sammen hvad vi
kunde, og foruten at vi fikk bygget vårt
observatorium av den, skaffet den oss også en del
velkommen brensel.
Som sagt så lå vårt vinterkvarter ca. 25 kvartmil
øst av Kap Tsjeluskin. En dag fikk Helmer Hansen
og jeg ordre til å foreta en kortere sledetur der ned
for å undersøke en stor varde som vi mente
Nordenskiøld hadde bygget. Vi skulde blandt annet
undersøke om varden ikke inneholdt en skriftlig
beretning. Det viste sig dog senere at denne varde
stod ca. 25 kvartmil østenfor selve kappet.
Vi drog av gårde med hvert vårt hundespann.
I mitt spann hadde jeg en stor prektig schäffer
«Pan». Vi hadde nemlig før vår avreise fra Norge
fått ombord to schäffere, en hanhund og en tispe.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
