- Project Runeberg -  16 år med Roald Amundsen. Fra Pol til Pol /
58

(1930) [MARC] [MARC] Author: Oscar Wisting
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «MAUD» - I.

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

Det var hanhunden jeg her hadde med mig. Det
var begge to glimrende hunder og egnet sig
udmerket til trekkdyr, dog med den undtagelse at de var
«dyre» i kosten. Her oppe, hvor vi i hvert fall
foreløbig hadde mat nok til dem, var det ingen sak —
verre hadde det vært om vi hadde hatt dem med
under turen til Sydpolen, for å frakte med oss all
den mat et spann med slike hunder vilde trengt,
hadde vært en umulighet.

Vi startet for Kappet og kom der bort ut på
kvelden. Satte op vårt telt og gikk i gang med å stelle
hundene. Det var første gang «Pan» var ute på
feltfot, så jeg var sant å si litt engstelig for hvorledes
det vilde komme til å gå den i den lave temperatur
minus 35°. Derfor hadde jeg sydd et varmt
ryggteppe til den, som jeg iførte den og tok den med
mig ut i sneen hvor jeg grov en liten grop og
bad den legge sig. Den lystret øieblikkelig,
rullet sig sammen og sovnet med en gang. Jeg
trodde den hellige grav vel bevart, og tørnet inn
i teltet.

Næste morgen da jeg kom ut, var «Pan»
forsvunnet. Jeg kikket rundt. Alle de andre hundene som
var vant til å ferdes ute, hadde som vanlig funnet
sig lune soveplasser, delvis nedgravet i sneen. Jeg
kikket og kikket. Jo der! På den høieste iskoss
som fantes rundt leiren lå «Pan» og sov de
rettferdiges søvn — teppet jeg med megen møie og besvær
hadde arbeidet til den, hadde den i nattens løp
delvis spist op og delvis revet av sig, så nu lå den der
uten den ringeste beskyttelse i det sure kolde vær.
For eftertiden tok jeg ikke mer hensyn til den enn
til de andre hunder, og den greide sig akkurat

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:13:17 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/amundsen16/0064.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free