- Project Runeberg -  16 år med Roald Amundsen. Fra Pol til Pol /
72

(1930) [MARC] [MARC] Author: Oscar Wisting
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «MAUD» - II.

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

vekslende føreforhold, og den ellevte dagen kom vi
endelig frem til boplassen ved Kap Schelagski.

Underveis hadde vi holdt på å miste Tønnesen.
Det gikk slik for sig. Vi hadde slått leir for kvelden
og var tørnet inn i teltet alle tre. Ute raste det en
forrykende snestorm så man ikke så hånd for sig.
Tønnesen følte sig litt støl og stiv, og vilde gjerne
ut for å røre litt på benene. Vi bad ham endelig
være forsiktig, og ikke under noen omstendighet
tape teltet av syne. Dette lovet han og forsvant ut i
snefokket. Da han ikke var kommet tilbake efter en
halv times forløp blev vi engstelige for ham og en
av oss gikk ut for å se efter ham, men han var
sporløst vekk. Vi ropte og skrek, men alt forgjeves.
Vi blev nu engstelige for alvor. Selv torde vi ikke
fjerne oss lengere fra teltet enn vi kunde se det,
men på den annen side måtte vi jo gjøre hvad der
stod i vår makt for å finne ham. Da det nu var blitt
mørkt tendte vi derfor et par talglys inne i teltet,
samtidig som vi lot primussen stå og surre. Lyset
av dette skinnet så ut gjennem teltduken. Den ene
av oss gikk ut så langt at han gjennem snefokket
såvidt kunde skimte lysningen av teltet, og gikk
rundt det i en cirkel. Den annen gikk så videre ut,
men ikke lengere enn at han stadig ved rop stod i
kontakt med ham som hadde føling med teltet. Så
begynte rundgangen, under høie rop og skytning
marsjerte vi rundt og rundt, og til slutt var vi
gudskjelov heldige — ut av mørket kom en skikkelse:
Det var den savnede. I mørket og snefokket hadde
han forvillet sig vekk fra teltet, og hadde vasset
omkring i flere timer før han endelig hørte våre
skudd og rop.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:13:17 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/amundsen16/0080.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free