- Project Runeberg -  16 år med Roald Amundsen. Fra Pol til Pol /
74

(1930) [MARC] [MARC] Author: Oscar Wisting
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «MAUD» - II.

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

steller lampene, ryker de ikke, og lukter heller ikke
men allikevel du verden for en duft.

Da vi kom krypende inn, møtte der oss et
forunderlig syn: To «damer» ruslet rundt der inne og
puslet snart med det ene, snart med det andre. De
var særdeles luftig påklædd, idet deres eneste
klæsplagg bestod av en bitteliten badebukse, så
jeg som av naturen er en meget blyg mann, visste
jo ikke min arme råd hvor jeg til å begynne med
skulde vende mine øine hen — men det gikk jo
fort over, man venner sig til alt her i livet, selv til
skitne nakne «tsjukserdamer». På gulvet krøp og
kravlet noen forferdelig skitne unger. «Chefen»
selv var krøpet inn foran oss, og vi blev benket på
renskinnene langs teltveggen. Jeg hadde ikke sittet
så svært lenge før jeg kjente det begynte å krype og
kravle innenfor annorakken — så begynte det å klø.
Jo takk, her var lus i overflod, men vi måtte jo
gjøre gode miner til slett spill og satt ganske
urørlige.

Først blev vi traktert med rått renkjøtt og te.
Spiseredskaper fantes ikke. Fatet blev plasert
midt på gulvet, og så var det bare å lange inn med
de spiseredskaper Vårherre oprinnelig hadde
utstyrt oss med. Vårt vertskap led øiensynlig ikke
nød, for de bad oss ikke om noe annet enn litt
sukker til teen. Da vi var ferdige med velkomstmåltidet
meddelte de oss, at de til takk for sukkeret vilde gi
oss fôr til hundene, og det fikk vi i rikelige mengder
— til og med så meget at vi kunde ta med oss
tilstrekkelig selspekk til dem for fire dager.

For øvrig tilbragte vi dagen på den behageligste
måte, nemlig med ustanselig spisning og tedrikking,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:13:17 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/amundsen16/0082.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free