- Project Runeberg -  16 år med Roald Amundsen. Fra Pol til Pol /
84

(1930) [MARC] [MARC] Author: Oscar Wisting
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «MAUD» - II.

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

hadde forlatt den siste, så derfor håpet vi på snart
å finne en ny.

Været holdt hvad det hadde lovet, og næste
morgen var vi atter underveis. Dagen begynte strålende
— men den skulde dessverre komme til å ende som
den sørgeligste på hele turen. Tønnesen kom
nemlig til oss om morgenen, og spurte om han ikke
kunde få lov til å starte før oss, så han kunde få et
lite forsprang for hundene, for derved å undgå at
de stadig fløi og tråkket på skiene hans. Vi næret
ingen som helst betenkeligheter ved å gi ham en
sådan tillatelse, særlig da han juleaften, under de da
herskende vanskelige værforhold, hadde ligget et
langt stykke foran oss, ja til og med til sine tider
så langt at vi tapte ham av syne, mens han på sin
side som gikk inne under landet, ikke hadde hatt
de ringeste vanskeligheter med å se oss som var ute
på isen, efter hvad han selv sa. Vi gav ham altså
den forønskede tillatelse, og han drog av gårde. Dog
fikk han utrykkelig ordre om å følge kystlinjen, og
ikke under noen omstendighet finne på å gå inn i
landet.

Da Hansen og jeg svinget ut på isen, var været
helt ideelt, det var så klart at vi så kysten flere
kilometer foran oss, men av Tønnesen så vi ikke
det spor. «Nå ja,» tenkte jeg, «det er jo rimelig at
vi ikke kan se ham mot det mørke landet, men han
kan naturligvis, efter hvad han selv sa, uten ringeste
vanskelighet se oss og hundene her ute på isen.»

Vi fortsatte videre, både Hansen og jeg begynte
jo så smått å lure på hvor han var blitt av, men
han hadde jo lovet uttrykkelig at han skulde holde
sig langs kysten. Dessuten begynte det å banke op

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Jul 3 18:00:36 2016 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/amundsen16/0092.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free