- Project Runeberg -  16 år med Roald Amundsen. Fra Pol til Pol /
103

(1930) [MARC] [MARC] Author: Oscar Wisting
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «MAUD» - II.

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

kommet op i køien sin, fått fatt på revolveren som
var ladd, og med den i neven holde den annen i
sjakk til hjelp kom.

Mannen som fortalte mig historien var oprinnelig
bankmann i San Francisco da ryktene om rike
gullforekomster på Sibirias nordkyst var kommet ham
for øre. Til tross for at han var gift, hadde han sagt
op sin stilling og over hals og hode reist av gårde, for
nu skulde det gjøres om aldri før — gullet lokket i
det fjerne, men som så mange ganger før var det
hele bare et vakkert Fata Morgana. Nu ønsket han
intet heller enn å komme tilbake til San Francisco og
den kontorkrakk han hadde vært så tåpelig å forlate.

Men tilbake til teltet, hvor vi altså endelig, efter
to forgjeves forsøk hos naboene, var blitt mottatt.
Vi fikk en god natts hvile, og næste aften befant vi
oss som gjester hos en russer. Været hadde vært
dårlig, så dessverre var vi ikke kommet særlig langt
av gårde. Her traff vi en tsjukser som skulde til det
russiske dampskib for å bytte til sig brennevin for
et bjørneskinn, og med ham hastet det da
selvfølgelig svært. Han fortalte at han gjorde regning på å
være der nede på to dager, mens vi gjorde regning
på å bruke fire. Hos denne elskverdige russer
efterlot jeg mig en av mine hunder, da han lovet å fôre
den op og passe den for mig til jeg kom tilbake.

Næste natt overnattet tsjukseren og vi sammen.
Om formiddagen hadde vi passert en mengde telter,
men ingen av dem hadde hundemat. Det var det
evig tilbakevendende spørsmål om fôr til våre dyr,
som stadig tvang oss videre helt til vi kunde finne
et telt hvor beboerne kunde skaffe oss dette. Det
lyktes oss da endelig også denne gang. Kl. 1

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Jul 3 18:00:36 2016 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/amundsen16/0113.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free