- Project Runeberg -  16 år med Roald Amundsen. Fra Pol til Pol /
104

(1930) [MARC] [MARC] Author: Oscar Wisting
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «MAUD» - II.

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

næste morgen blev det liv i teltet. Vår venn
tsjukseren hadde denne dag tenkt å rekke frem til båten
og det etterlengtede brennevin, så han måtte tidlig
avsted. Den distanse han opgav å ville kjøre den
dag var ca. 90 kilometer, og da det jo var helt
håpløst å tenke på for oss, blev vi rolig liggende. Kl. 3
kjørte han, vi først kl. 1/28.

Vi hadde ikke kjørt så svært langt før vi kom til
det siste telt på denne side av Kolutschinbukten. På
forhånd hadde vi bestemt oss til at vi vilde holde
rast der for å drikke te, før vi tok fatt på selve
overfarten. Vi mente å fortsette til det blev mørkt, og
så slå leir ute på isen. Stor var vår forbauselse da
den aller første vi møter i teltet er vår energiske
venn fra samme morgen — han med brennevinet.
Han serverte en lang historie om at det var
hensynet til oss som hadde tvunget ham til denne stans,
da det var et sted på denne side av bukten som var
meget vanskelig å ta sig frem over, så han kunde
ikke noksom anbefale oss å stoppe og vente på
ham til næste morgen, så skulde vi sammen starte
riktig tidlig. Vi klødde oss bak øret og lurte svært
på dette, men så var det en ting som gjorde
utslaget: den evindelige hundematen. Her kunde vi få
så meget vi vilde, og dessuten fikk også hundene
anledning til å hvile ordentlig ut før den alvorlige
påkjenning over bukten vilde bli for dem. Det var
jo naturligvis harmelig å stoppe her efter bare å ha
kjørt 14 kilometer, men vi syntes de anførte
grunner var så vektige at vi allikevel enstemmig enedes
om å ligge over til næste morgen.

Senere forstod vi grunnen til at tsjukseren ikke
hadde fortsatt. Den lurendreieren kjente til at der

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Jul 3 18:00:36 2016 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/amundsen16/0114.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free