- Project Runeberg -  16 år med Roald Amundsen. Fra Pol til Pol /
116

(1930) [MARC] [MARC] Author: Oscar Wisting
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «MAUD» - II.

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

det blir noe bedre utover eftermiddagen i dag. Det
vil holde sig til kveldstider i morgen, men så
kommer styggeværet igjen. Hvis dere kjører i morgen
tidlig kan dere rekke frem til Jandangai innen i
morgen aften uten å risikere å bli stanset av uvær.»

Ut på eftermiddagen klarnet det op, næste
morgen samme pene vær, men ut på aftenen var
stormen over oss igjen. Efter mitt råd kjørte de avsted.
Hvor langt de rakk det vet jeg ikke, men mine
aksjer som værprofet steg i uhyggelig grad.

Så begynte den lange ventetid for mig. Selv
bodde jeg hos Carpendale, og alle hundene fikk jeg
lov til å legge over i lagerhuset hans, hvor de hadde
det riktig godt. Mat hadde jeg mer enn nok av til
dem så alle betingelser skulde være til stede for at
de skulde kunne bli helt restituert til hjemturen.
Utturen hadde vært slitsom for dem, særlig da for
mine unghunder, så det var ikke stor
motstandskraften de hadde skulde de bli syke. Dessverre gikk
det en meget ondartet hundesykdom på stedet, og
mine dyr slapp heller ikke fri. Et par av dem
begynte å skrante, vilde ikke spise, og til slutt blev
hele bakkroppen lammet på dem. Jeg gjorde hvad
jeg kunde for å holde liv i dem, men alt mitt slit
var dessverre forgjeves. Det er ondt å se så trofaste
kamerater i nød uten å kunne hjelpe dem, det var
dager da jeg selv var så nedfor at jeg ikke orket
smake mat. I det hele strøk ti stykker av dem med.
Det var nok ikke bare mig det gikk ut over, flere
mistet næsten alle sine hunder på grunn av denne
lumske sykdom, så hunder begynte å bli sjeldne på
Østkap. Å få kjøpt en hund var praktisk talt
umulig, og de som fantes var noen små skinnmagre

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Jul 3 18:00:36 2016 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/amundsen16/0128.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free