Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «MAUD» - II.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
natt til dag, dessuten viste det sig at hundene led
meget under varmen, så også dette medvirket til at
vi fattet denne beslutning. Hele hjemturen foregikk
så å si i bare vann, vi var gjennembløte hver
morgen når vi slo leir, men fikk heldigvis tørket klærne
om dagen. En del plaget av forkjølelse blev vi som
følge herav, men så lenge det bar vestover fikk vi
ikke klage. Alle våre venner fra utturen traff vi
igjen, og overalt blev vi like vennlig mottatt. Våre
hunder holdt vi med mat på hele turen ved hjelp
av de dyr vi skjøt.
Da vi den 11. juni slo leir kunde vi se over til
Ajon, men «Maud» så vi ikke, hun lå på den annen
side av øen gjemt bak denne. Det var smått med
provianten vår nu, det eneste vi hadde igjen var
noen få kjeks, men om kvelden var jeg så heldig å
få skutt to gjess, og med dem berget vi oss til vi
kom frem den 14. Den siste del av turen var næsten
den verste for oss. Det var ujevn is, råker og
overalt vann på isen, så våre kamerater ombord var ved
å opgi håpet om at vi skulde rekke frem. Dette
skrev sig også fra, at de hadde en del innfødte
ombord som gjester, og disse hadde gjort flere
mislykkede forsøk på å komme inn til fastlandet, og
hadde hver gang måttet opgi det. Stor var derfor
gleden og forbauselsen ombord, da vi ut på
eftermiddagen kom frem. Selv var vi i glimrende
kondisjon, hundene var det verre med, og da særlig med
deres ben som var meget såre til tross for at vi hele
tiden hadde brukt sko på dem.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
