- Project Runeberg -  16 år med Roald Amundsen. Fra Pol til Pol /
144

(1930) [MARC] [MARC] Author: Oscar Wisting
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «MAUD» - IV.

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

bestemteste mot å forsøke på å kjøre rett tilbake mot
landet, men rådet mig isteden til å kjøre inn til
boplassen hvor han bodde, for å hvile der. Jeg hadde
jo lovet å være tilbake ombord samme kveld, så jeg
sa farvel og holdt min kurs. Efter et forferdelig
mas og besvær kom jeg mig tilbake til landet igjen
og fortsatte. Ut på eftermiddagen var snestormen
over mig, og det for alvor. Det føk og det blåste,
så jeg rett som det var måtte stoppe for å grave
sneen ut av øinene på hundene. De begynte også å
bli trette og uvillige, hvilket ikke var noe rart, da
det var så mørkt at jeg med nød og neppe kunde
skimte dem foran sleden. Plutselig best som jeg
kjørte blev hele spannet borte — de forsvant som
om jorden skulde ha opslukt dem. Det var god glid
på sleden, men rent instinktmessig fikk jeg hevet
mig av før sleden også forsvandt i dypet. Jeg lå på
fire ben på kanten av en bratt fjellskrent, og langt
nede under mig hørte jeg hundene ligge og pipe og
skrike. Det blåste så det var umulig for mig å reise
mig, men på en eller annen måte måtte jeg jo
forsøke å komme mine stakkars dyr til hjelp. Jeg
snudde helt rundt og krøp forsiktig vekk fra
skrenten og bortover bakken, plutselig begynte terrenget
å skråne bratt opover igjen, og jeg begynte
«opstigningen», inntil jeg syntes at underlaget begynte
å bli så forunderlig bløtt og gyngende, og til min
usigelige forbauselse opdaget jeg, at jeg lå og krøp
opover en teltvegg! Da viste jeg hvor jeg var, og
også hvem som bodde i teltet. Jeg reiste mig op og
løp gjennem stormen fra teltet og ned på isen dit
hvor jeg antok hundene lå. Der skal jeg si det så
ut. I mørket hadde jeg kjørt op et lite elveleie på

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Jul 3 18:00:36 2016 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/amundsen16/0156.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free