Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «MAUD» - IV.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
En dag kom Wall op en tur til oss for å hilse på,
han blev hele dagen og reiste først om kvelden. Da
han ikke hadde sine egne hunder med sig bad han
Roald Amundsen om å få låne hans hundespann til
å kjøre hjem med. Det fikk han og drog av gårde.
Noen dager efter hadde vi ham tilbake med
hundene, men han var ikke noe særlig fornøid med
dem. Nu er det så, at en fremmed mann med
fremmede hunder vanskelig kan få dem til å yde sitt
beste. Så det var ikke annet enn man kunne vente.
«De bikkjene Deres er forsørje mig ikke verd fem
cent, Amundsen», sier plutselig Wall. Vi sitter alle
og prater inne i salongen. «Jaså», svarer Roald
Amundsen, og ser opfordrende på mig. Jeg
benyttet anledningen og forsikret Wall om at bedre
hundespann fantes ikke der på kysten. «Å ryk og
reis,» svarer han, «mine bikkjer er mange ganger
bedre. Jeg vedder på at jeg skal slå dere sønder og
sammen i kappløp.»
«Hvor meget,» det kommer rolig fra Roald
Amundsen.
«Tusen dollars,» svarer øieblikkelig Wall.
«Allright, vi går med, men da det er oss som er
blitt utfordret av Dem, så forbeholder vi oss
å bestemme på hvilken måte der skal kjøres
og hvilken distanse.» Ja, det gikk Wall med på uten
å blunke. Samtidig var det meningen å få i stand
en kappkjøring mellem de omkringboende tsjuksere.
Dette var noe de satte stor pris på, da det gav dem
anledning til å samles i store flokker og drikke
mengder av te og skravle.
Sverdrup og jeg hadde fått ordre til å gjøre oss
klare for en tur ned til Holy Cross bay, og ta en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
