- Project Runeberg -  16 år med Roald Amundsen. Fra Pol til Pol /
150

(1930) [MARC] [MARC] Author: Oscar Wisting
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «MAUD» - IV.

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

Carpendale var selv til stede ved begravelsen, og ganske
riktig, der stod flasken på sleden ved siden av den
døde.

Da begravelsen var over, gikk hver til sitt, men
da Carpendale var kommet et stykke på vei, blev
han enig med sig selv om, at han nok gjerne vilde
kikke den gode medisinmann litt i kortene. Han
snudde derfor og gikk tilbake til begravelsesplassen,
hvor han gjemte sig bak en stor sten. Han hadde
ikke ventet lenge før kalorius kom anstigende,
bemektiget sig flasken og forsvant. Så da de pårørende
senere kom op, var flasken borte, og følgelig hadde
medisinmannen rett i at den døde hadde trengt den!

På denne tur hadde vi heldigvis ingen
vanskeligheter med å skaffe hundemat, da det som regel var
bebodd på de steder vi kom, og jakten hadde vært
god. Dessverre skaffet hundene oss allikevel nok å
bestille. En kveld efter at vi hadde gått til køis, blev
det plutselig et forferdelig leven ute hos dem, og da
jeg kom styrtende ut, viste det sig at en av dem
var blitt splitter gal. Den satte like på mig uten
noe som helst varsel, våben hadde jeg ikke med,
så da den jumpet efter mig slo jeg den regelrett ut
som en annen bokser ved å plasere et kraftig
uppercut på dens kjeve. Den falt som en stokk og blev
liggende bevisstløs, så jeg fikk gjort ende på den,
Sykdommen herjet på kysten og vi mistet flere av
våre hunder på denne sørgelige måte.

Efter hvert som vi kom lengere sydover og
østover fikk vi mer og mer føle og se, at vi nærmet oss
«civilisasjonen» og alle dens goder. Berusede så vi
jo, jeg kan vel gjerne si, aldri «på våre kanter». Her
var det slett ikke så sjelden å se dem komme

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:13:17 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/amundsen16/0162.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free