- Project Runeberg -  16 år med Roald Amundsen. Fra Pol til Pol /
158

(1930) [MARC] [MARC] Author: Oscar Wisting
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «MAUD» - IV.

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

var nu redusert til ni stykker og med dem var det
meningen jeg som avtalen var skulde kappkjøre
med Wall. Han hadde et praktfullt hundespann,
og man fortalte mig at han trenet ivrig hver dag,
likesom han til den forestående dyst hadde latt
forarbeide en ganske lett slede, mens vi bare hadde
våre tunge arbeidssleder. Heldigvis hadde Roald
Amundsen vært så lur, at han som den utfordrede,
hadde forbeholdt sig å bestemme måten hvorpå
kappkjøringen skulde foregå, og at han hadde ment
noe med det, se det var jeg skråsikker på. Jeg kunde
jo ikke møte op uten å ha trenet hundene litt, så jeg
lastet op et veldig bordlass, og med våre ni hunder
foretok jeg daglige kjøreturer med lasset, så snart
de var uthvilte. En dag jeg drev på og kjørte kom
Walls gamle svigerfar, en tsjukser, over til oss. Nå
jaså, tenkte jeg, her har vi den første utsending som
skal undersøke hvorledes det går her.

«Nå du driver og kjører bord,» sa gamlingen,
mens han interessert betraktet hundene. Jeg vilde
ikke fortelle ham at jeg trenet, så jeg bare
bekreftet denne hans antagelse, og fortalte at vi skulde ha
i land en del materialer op til Kappet. Dermed var
han for så vidt like klok, og forsvant like efter.

Dagen efter kom Wall selv over. «Svinaktig slitte
bikkjer du har,» var hans første hilsen. «Du kan da
ikke tenke på å bruke dem i en kappkjøring?»
«Joda,» sa jeg, «det var da meningen.» Dette
forbauset ham øiensynlig ikke så lite, for nu pratet
han hen i hytt og vær om alt mulig, og til slutt fikk
han på ny lirket samtalen inn på dagens spørsmål.
Efter å ha spurt og gravet ennu litt til, kom det
endelig ut av ham: «Du skulde vel ikke tenke på å

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Jul 3 18:00:36 2016 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/amundsen16/0170.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free