- Project Runeberg -  16 år med Roald Amundsen. Fra Pol til Pol /
161

(1930) [MARC] [MARC] Author: Oscar Wisting
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «MAUD» - IV.

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

fortsatte tversover til høire skulder hvor det blev
sittende, heldigvis uten å ha berørt noe ben. Da
jeg kom hadde mannen ligget i omtrent fjorten
dager og hadde en del feber, rundt omkring ham
satt flere kvinner som trommet og sang for å
helbrede ham, men hittil så det ikke ut til at det hadde
hjulpet stort, så jeg jaget alle kvinnene på dør før
jeg tok fatt. Med en sonde fikk jeg renset såret op,
det gjorde veldig vondt, men han fortrakk ikke en
mine. Projektilet lot jeg sitte, men jeg sa til
mannen at han senere fikk søke læge, når den russiske
båt kom op, hvis han gjerne vilde bli kvitt det.
Ennu en gang til besøkte jeg ham og behandlet ham,
så var han bra. Flere ganger senere var han ombord
og hilste på.

På vei videre blev jeg nødt til å gjøre holdt på
isen for å trekke av mig annorakken, da det begynte
å bli for varmt å springe ved siden av sleden med
så meget tøi på sig. Roald Amundsen hadde
umiddelbart i forveien kjøpt noen nye hunder, og dem
hadde jeg i spannet mitt, de var så nye så jeg kjente
dem ikke ordentlig en gang. De to nærmeste
hunder var koblet direkte til sleden, mens de øvrige
parvis var bundet til den lange dragstjert som var
forarbeidet av tauverk. Best mens jeg står der og
strever med annorakken over hodet, ser den ene av
de to nærmeste hunder sitt snitt til å bite over
dragstjerten, og da jeg kom ut av annorakken stod
jeg der langt ute på isen med et veldig lass og bare
to hunder, resten av banden var under ville
gledeshyl forsvunnet bortover isen. En tilfredsstillelse
hadde jeg midt i hele greia: han som hadde bitt over
stjerten kom sig ikke fri selv.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:13:17 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/amundsen16/0173.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free