- Project Runeberg -  16 år med Roald Amundsen. Fra Pol til Pol /
181

(1930) [MARC] [MARC] Author: Oscar Wisting
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «MAUD» - VI.

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

blev stoppet av en veldig råk på halvveien, så jeg
måtte snu og gå tilbake. Isen var i bevegelse
utover og «Maud» med den, så råken blev bredere og
bredere. Vi var litt engstelige for de to i land, men
foruten brorparten av de drepte dyr, hadde de en
liten proviantbeholdning i teltet, så noen
øieblikkelig fare var det ikke for dem. To dager senere satte
isen igjen ned mot øen, så både «Maud» og vi
nærmet oss mer og mer. Sverdrup, Dahl og jeg
fraktet prammen inn til råken som nu var smalnet
betraktelig, og efter en del mas gjennem nyfrossen
is fikk vi hentet våre to kamerater igjen.

På grunn av mangelen på smøreolje var bruken
av radioen blitt betraktelig innskrenket, så vi la alle
sammen våre hoder i bløt for å finne en utvei så
vi på en eller annen måte kunde få ladd opp
batteriene uten å bruke motoren, og derved bli i stand
til å få sendt en meddelelse engang imellem.
Løsningen fant vi lett, den lå også snublende nær
i grunnen. Vi rigget op en vindmølle og den hjalp
oss ut av de verste knipetak.

Olonkin lyttet flittig, og ut på høsten hørte han en
russisk damper som lå etsteds nede på
Sibiriakysten, men det var ham ikke mulig å opnå forbindelse.

Disse overvintringer er i grunnen alle like. Det
er det samme om og om igjen. Det sliter nok
kanskje en del på sinnet, men så er det å gripe til den
gamle kjente universalmedisin — arbeide.

Kakot hadde vi fremdeles ombord. Han var snild
og villig, og vi lærte ham å skrive tall og bokstaver,
så han til slutt optok konkurransen med oss. En
kveldstund som han skrev som aller verst, det ene
papir efter det annet fullt av meningsløse tall og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Jul 3 18:00:36 2016 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/amundsen16/0195.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free