Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «MAUD» - VII.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
Hans første forsøk hvorunder han som bekjent
nådde den høie bredde 87° 44’ var bare å betrakte
som en rekognoseringsflyvning. Allerede før
starten var det tilstrekkelige midler til stede til å kjøpe
et luftskib av den italienske stat. Flyvningen hadde
dessuten også vært en økonomisk sukces, så
luftskibet var allerede kjøpt og flyvningen vilde finne sted
i 1926. Han konkluderte med å meddele mig, at
jeg, hvis jeg vilde, skulde være med. Om jeg vilde!
Jeg avviklet alle våre forretninger, og sa «Maud»
farvel med tungt hjerte. For mig hadde hun vært alt.
Jeg hadde kjent henne fra første stund og like til
nu. Det er så med oss sjøfolk, at en skute vi lenge
har fart med, henne elsker vi. Det høres muligens
litt banalt ut, men det er ikke desto mindre tilfelle.
Vi iklær henne det fineste puss, vi steller rundt
henne og fryder oss når andre syns hun er vakker.
Vakker var ikke akkurat «Maud», men hun hadde
en annen egenskap som er langt, langt verdifullere
og som opveier all verdens skjønnhet — hun var
trofast. Jeg følte det som om jeg sviktet henne den tunge
dag da jeg for siste gang ruslet rundt ombord og så
alle de kjære steder, som for mig rummet så mange
gode minner. Jeg levde om igjen med mine
kamerater, og jeg husket det, og jeg husket det. Like fra
latter og spøk, til livets bitreste alvor — kampen
mot døden. Nu var det uigjenkallelig slutt det hele,
men jeg hadde den store trøst at jeg gikk til nye
opgaver sammen med Roald Amundsen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
