- Project Runeberg -  Arkiv for/för nordisk filologi / Andet Bind. 1885 /
10

(1882) With: Gustav Storm, Axel Kock, Erik Brate, Sophus Bugge, Gustaf Cederschiöld, Hjalmar Falk, Finnur Jónsson, Kristian Kålund, Nils Linder, Adolf Noreen, Gustav Storm, Ludvig F. A. Wimmer, Theodor Wisén
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Oldnordiske consonantstudier (Julius Hoffory) - - I. Spiranterne f, g, þ

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

10

med et ord, der begynder med en tonløs consonant, hvor meget
mere maa vi da ikke antage, at et/, som støder sammen med
-en tonløs consonant i et usammensat ord, har været tonløst. -
Jeg gaar altsaa ud fra, at det indlydende / var tonløst, naar det
umiddelbart berørte en tonløs consonant, men ellers tonende. -
Efter at vi saaledes have bestemt det oldn. f s qvalitet, gaa
vi nu over til det andet af de Spørgsmaal, som opkastedes i
begyndelsen, idet vi ville forsøge nærmere at bestemt f s a r tic
u-lationssted. Vi betragte først det tonløse, dernæst det
tonende f.

Det er ovenfor blevet paavist, at / foran t og s havde
tilbøjelighed til at gaa over til p. Hvis jeg har ret i at se en
virkelig lydovergang og ikke blot en graphisk særegenhed heri,
saa er det allerede af denne grund sandsynligt, at / var
labio-labialt i forbindelserne f t, f s; ti, da der billigvis ikke kan være
nogen tvivl om, at p i oldnordisk saavel som i alle andre
germanske sprog var rent labialt, saa vilde det være uforklarligt, at
det kunde opstaa af en labiodental spirant. Men hertil kommer
endnu en meget mærkelig, men hidtil næsten ganske overset
omstændighed, hvis betydning for det foreliggende Spørgsmaal min
ven Karl Verner har gjort mig opmærksom paa. I flere af de
ældste haandskrifter gengives nemlig det gamle ft
ikke blot veåpt men ogsaa ofte ved fst. Vi finde
saaledes f. ex. formen efster (= efter, epter) St. h. 43 33, 497, 516,
55 *, ", 13, 60a, 20, 7421, 769, 79 27, 888, n, 23, 136 7, 1379, 197
20, 27, 34, 19919, 25, 28, 2009; 1812, 51 b20, 5717, 20, 25, 63 a4, 35;
A. M. 655 VII, l3; EI. 9 n, 183, 2010, 272, 4, 284, 17, 396,
415, 524, 60 15, 62 \ 30 2, 5, 2613.

krafstr (= kraftr, kraptr) finde vi f. ex. St. h. 2732, 3024,
472, 15, 17, 503, 553, 63 2, 7714, A. M. 655, III, 416, EI. 174,
2017.

ofst (= oft, opt) forekommer f. ex. St h. 2517, 438, 6020,
?327, 35, 7721, 8819, 1367, 8, 19532, 19614, 19810, EI. l1, 176.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:16:23 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/anf/1885/0014.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free