- Project Runeberg -  Arkiv for/för nordisk filologi / Tredie Bind. 1886 /
113

(1882) With: Gustav Storm, Axel Kock, Erik Brate, Sophus Bugge, Gustaf Cederschiöld, Hjalmar Falk, Finnur Jónsson, Kristian Kålund, Nils Linder, Adolf Noreen, Gustav Storm, Ludvig F. A. Wimmer, Theodor Wisén
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Om brugen af konjunktiv i oldnorsk, forts. (M. Nygaard) - - VI. Bisætninger, der er udsagte som en andens tale eller tanke, eller er føiede bestemmende til en infinitiv, akk. med inf. eller sætning i konjunktiv

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

113

nú munt þú vilja, at ek eina við þik Hrútr! þat, sem
ek hét þér (Nj. 3, 104). þá mælti Póroddr, at hann skyldi
kasta reipinu yfir bita þann, er var í húsinu, en gera lykkju
á endanum, bera þar í viöu ok grjót, svá at þat væri meir
en jaíhvægi hans (0. S. 152, 23). vita þóttist hon þegar, at
hann myndi henni sárliga hefna, ef hon léti eigi at því, sem
hann bauÖ henni (Hom. 153, 17). nú eigum vér þess at
biðja, at hans ríki sé yfir oss ok haldi oss svá, at vér megim
koma til þess ríkis, er Kristr hét öllum þeim mönnum, er
hans boðorð geyma vel (Hom. 196, 21). ek heyri þat alþýðu
vitni, at varla fái vitrara mann i þessu landi, en þér erut
(Kgs. 4, 4).

§ 74. Da det stundom kun gjør liden forskjel i
meningen, om bisætningen udsiges som en af den talende indskudt
forklarende bemærkning eller som en integrerende del af
hovedtanken - og da der paa den anden side er en
tilbøie-lighed i sproget til at anvende den direkte tales
beteg-nelsesmaade istedetfor den indirektes, vil det oftere hænde,
at man i de §§ 70-72 omtalte bisætninger finder indikativ,
hvor der ogsaa kunde sættes konjunktiv, ja hvor det
nøiagtige udtryk egentlig kræver denne modus.

a) hétu þeir öllum mönnum lögum þeim, er Hákon
konungr hafði sett í landi (0. S. 10, 3). hét hann afarkostum
hinum, er þetta fé tók í sína skuld (O. S. 86, 19). leggr við
sektir, ef þeir ganga yfir hit sanna (Hom. 148, 7). þakkaði
honum, hversu höfðingliga hann hafði alla hluti til hans
gørt (Nj. 6, 35). segir nú á reiði sína, ef hann ferr nú eigi
(Jomsv. 62, 35).

b) þar þóttist hann eiga öll landsráð, sem hon var
(Jomsv. 55, 15). konungi þótti kynlegt, er jarl Jcom eigi
(Jomsv. 56, 35). Magnús konungr þykkist vita, at þessi
maðr hefir verit Sveinn konungr (Mork. 46, 4). þess strengi
ek heit at verða þess manns bani, er þinn banamaðr verðr
(Sn. E. I 394, 2). sagði sik vera Olaf þann, er hann hafði

Arkiv for nordisk Filologi III. 8

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:16:44 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/anf/1886/0117.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free