- Project Runeberg -  Arkiv for/för nordisk filologi / Fjerde Bind. 1888 /
136

(1882) With: Gustav Storm, Axel Kock, Erik Brate, Sophus Bugge, Gustaf Cederschiöld, Hjalmar Falk, Finnur Jónsson, Kristian Kålund, Nils Linder, Adolf Noreen, Gustav Storm, Ludvig F. A. Wimmer, Theodor Wisén
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Svensk Ordforskning (Sophus Bugge)

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

136

’Byge’, skulde blive brugt som Navn paa en religiøs
Grlædes-fest.l Snarere tror jeg, at ’Jul’ ogsaa etymologisk betegner
en Glædesfest.

jól, ågs. gehhol er efter min Formodning væsentlig samme
Ord som det latinske joculus, Spøg. Det samme
Deminutivsuffix findes i det oldnorske Hankjønsord gngull, Fiskekrog.
Vokalen e i ågs. gehhol staar i Aflydsforhold til ö i joculus,
j o cus; at geh~kol har e, er regelret, da Hovedtonen oprindelig
hvilte paa første Stavelse, jól er Intetkjønsord i Flertal,
ligesom lat. joca. Om de romerske Soldater, som synge lystige
Viser over en Landsmænds Seier, bruger Livius Udtrykket
carminum prope in modum incondita quaedam militanter
joculan-tes. Den italiske Ordstamme har, ligesom den germanske,
været brugt om ligefrem religiøse Forhold; thi hos Umbrerne
betegner iuka, der i Form svarer til lat. joca, de høitidelige
Ord, med hvilke man henvender sig til Guddommen.

At jól, den hedenske Jul, ialfald reelt (om end ikke
derfor nødvendig etymologisk) havde Betydningen af en lystig
Fest, viser sig i det deraf gjennem Normannerne afledede
franske joli, der i ældre Fransk betegnede ’lystig’, ligesom
det derfra laante engelske Jolly. Og ligesom man nu i
Bergens Stift efter L Aasen for ’at leve lystigt’ siger jula seg
(hvis Vokal vidner om, at det er laant fra en anden nordisk
Dialekt), i Blekinge efter Rietz jula, saaledes findes i samme
Betydning gýlan brugt allerede i det angelsaksiske Digt Judith.

Svensk Kalfdans.

Svensk Kalfdans skal efter Brate (Schw. wortf. 38-41)
som andet Led indeholde Genetiv af et i Norden tabt
Verbum, der har svaret til græsk üfficu ’give Die’, oht. täan ’give

1 Den i det følgende givne Forklaring af jól var jeg kommen ind paa,
forinden jeg hos Kluge havde læst: ’natürlich denke ich bei dieser
auffassung nicht an Zusammenhang mit lat. jocus\ Jeg forstaar ikke
dette ’natürlich’.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:17:05 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/anf/1888/0140.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free