- Project Runeberg -  Arkiv for/för nordisk filologi / Fjerde Bind. 1888 /
353

(1882) With: Gustav Storm, Axel Kock, Erik Brate, Sophus Bugge, Gustaf Cederschiöld, Hjalmar Falk, Finnur Jónsson, Kristian Kålund, Nils Linder, Adolf Noreen, Gustav Storm, Ludvig F. A. Wimmer, Theodor Wisén
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Nominale stammbildungslehre der altgermanichen dialecte von Friederich Kluge, Halle 1886 (Hj. Falk)

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

863

ga- nødig. Dette er grupperne 1: trækollektiver (ågs. fyrne),
2: sammensætninger med kollektiv betydning (ohi. sibunstirni).
Vi antegner nogle exempler fra oldnorsk. Til l: birki, boeki-,
eiki, elri, eski-, espi, fyri, hesli, lindi, f elli. Til 2: lang-f ef ri
(= lang-fe]) g ar), láfa-fili (laavegulv), by-fly gi (== by-flugur),
villi-fygli (vilde fugle), stór-hveli (= stór-hvalir), fjgl-menni,
ung-vif i (unge trær), heipt-yrfi (heftig tale), ill-yrmi (skadeligt kryb).
I ill-gresi, stór-grýti, ný-snævi, ill-fýfi bliver ved suffixet kun
den kollektive betydning mere fremhævet. I de fleste tilfælde
viser i kompositionen afledningen ved ja ligeoverfor simplex
en specialiseret betydning (jvf. § 76): Igg-bergi, ein-berni,
mif-byrfi, hd-degi, bjarn-dýri, mer-kryssi, út-hýsi, hamal-kyrni,
myr-lendi, hraust-menni, jafn-nætti, jafn-sétti, funn-vembi, funn-vengi,
ha-vetri, ein-vigi, al-fingi, ill-fréli o. a.

§ 69. Læs oldn. hýski.

§ 76 med nachtrag. rø-suffixet forekommer i denne
anvendelse ialfald i oldnorsk i levende brug.
Sammensætningerne viser i sammenligning med de usammensatte ord dels
en mere specialiseret eller markeret betydning, som van-menna,
ill-skelda, vif-beina, flag-brjóska, dels og hyppigst en abstraktere
(jvf- §§ 105 og 109): -dagi, -vangi, -leiki, -rétta etc. Vi nævner
af masculina: bak- (land-, stjôrn-, út-) borfi: borf, ú-dáfi =
ú-dáf, ein- (bar-, svar-, mál-, spur-, skil-, dauf-, raun-) dagi:
dagr j f or f atti = f or-f all, til- (sel-, mis-) fangi = til-fgng, mis-fari :
/j?r, lik-hami = lík-hamr, and-láti = and-låt, kær- (sann-, heilag-,
skyld-, kunn-, rétt-, skygn-, skir-, rik-, lystug-, gaman-, bein-,
mein-, var-, væn-) leiki senere form for kær- (sann-y heilag-, skuld-)
leikr, u-maki = ú-mak, and-marki: mark, mis-muni = mis-munr,
räf-stå fi: staf r f skil-vangi: vangr, mis-verki = mis-verk; af
feminina: til-kalla = til-kall, sani-kunda = sam-kund, sam- (mis-)
laga noget mere abstrakt end sam-lag, ny-lunda: lund,
van-menna: mafr, mark- (kaup-) reina = mark-rein, lgg- (vif-) rétta:
réttr, ill-skelda: skald, bjarg-skora = berg-skor, sam-stafa: stafr
nifr- (upp-) stiga: stig, nauf-synja forskjellig fra nauf-syn,

Arkiv for nordisk Filologi. IV. 23

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:17:05 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/anf/1888/0357.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free