- Project Runeberg -  Arkiv for/för nordisk filologi / Femte Bandet. Ny följd. Första Bandet. 1889 /
121

(1882) With: Gustav Storm, Axel Kock, Erik Brate, Sophus Bugge, Gustaf Cederschiöld, Hjalmar Falk, Finnur Jónsson, Kristian Kålund, Nils Linder, Adolf Noreen, Gustav Storm, Ludvig F. A. Wimmer, Theodor Wisén
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Häfte 2 - Oldnorske ordforklaringer (Hj. Falk)

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Oldnorske ordforklaringer. 121

til werpan (got. fra-wairpaw) ’gaa til grunde, odelægges’, ved
suffixet (Í)slo, sml. Kluge, Stammbildungslehre §§ 143 og
98; ordet er nær beslægtet med oht. wartsala ’corruptio’ og
wartisell (Graff I, 959). æfwerdelsa betyder ’skade,
skadeserstatning, lat. damnum’. Ganske det samme betegner i
oldnorsk ordet auvisli, ausli, uslL Ogsaa i formel henseende er
vistnok disse ord identiske; auvisli kan være opstaaet af *
öfwer tfsli ved folgende processer: af> au ved assimilation som
t. ex. i auvircfa = af-vir fra, af de fire sammenstödende
konsonanter er de to forste bortfaldne, hvilket har analogi i ordet
liestr for *hengstr (Bugge, Arkiv IV, 129); e er blevet i i
ubetonet stavelse.

skattyrdi.

Oldn. skattyr fri ’stiklende tale, spot’ stilles af Brate,
Bezzenb. Beitr. XIII, 48 note til svensk skratta. Et
saadant bortfald af r efter sk er visselig ikke uden analogi i
oldnorsk, sml. sk(r)ukka, sk(r)ykkr, sk(r)okkr?j sk(r}eifr?,
skaut-gjarn Hyndlulj. 30 f. skraut-gjarn (skrivfeil?). Imidlertid
forekommer det mig, at ordet efter sit betydningsomfang -
om muligt - bliver at fore sammen med skæting ’stiklende
tale, spot’, der bl. a. forekommer Harbardslj. 59, hvad ogsaa
Oxf. ordbogen gjör. Dette skæting henviser videre, som Oxf.
ordb. rigtigt bemerker, til et tabt vb. * skata - *skót) hvis
correspondens - efter hvad hr. docent Ferd. Johansson
meddeler mig - er at se i gr. xijda) ’saarer, krænker’, perf.
part. xí-xað-wv, Vskad ’stode, stikke’ (Curtius, Grundzüge
d. Gr. Etym. 5 s. 242); hertil ogsaa vore dialekters skat ’top,
spids’. Derimod er folkesprogets skot-ord, mht. schoz-wort,
engi. skit (ågs. *scyté) ’skose’ at holde fjernt.

Hvad nu fordoblingen af i’et angaar, da er denne ikke
enestaaende, Saaledes har hss. af SE. I, 296. 4 (fórsdrápa
str. 11) alle Uð-hattar for lifr-Jiatar; SE. I, 706. 3. skriver
cod. Reg. hatta, medens rimet fordrer hata; Herv. s. s. 246.
14 har alle hss, Haiti for Hati, sml. Bu g ges anmerkning i

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:17:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/anf/1889/0127.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free