- Project Runeberg -  Arkiv for/för nordisk filologi / Sjunde Bandet. Ny följd. Tredje Bandet. 1891 /
101

(1882) With: Gustav Storm, Axel Kock, Erik Brate, Sophus Bugge, Gustaf Cederschiöld, Hjalmar Falk, Finnur Jónsson, Kristian Kålund, Nils Linder, Adolf Noreen, Gustav Storm, Ludvig F. A. Wimmer, Theodor Wisén
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Bugge: Harpens Kraft. 101

36. Gauti slær framti mæ va’i,
Magnill flaut på havi *).

n.

Om Oprindelsen af det i den danske Ballade om
"Harpens Kraft" behandlede Æmne fremsatte Alexander Prior
i "Ancient Danish Ballads", Leipzig 1860, II. S. 264, först
folgende Formodning: "The story of Orpheus and Eurydiee
may possibly have suggested this and similar fictions, unless
they åre all, the Greek as well as the Northern, to be
tra-ced to a still more ancient source in the East".

Samtidig hermed (i en Afhandling, der blev sendt til
Svend Grundtvig i Juni 1860) og uafhængig heraf
begrundede jeg i Danmarks gl. Folkev. III S. 821 f. udförligere
væsentlig den samme Formodning.

Det gamle græske Sagn lyder saa: Den thrakiske
Sanger Orpheus blev gift med Nymfen Eurydike. Da hun som
nygift fulgt af Najader vandrede hen over Engen, blev hun
stukken af en Orm, som laa skjult i Græsset, döde og förtes
til Skyggernes Rige. Da strömmede Orpheus’s Klage ud i
saa rorende Sange til Lyren, at Skovens Dyr og Fugle, ja
Træer og Stene fulgte ham. Tilsidst steg han ned til
Underverdenen og sang til Lyren, saa at han smeltede Plutons
og Persephones haarde Hjærter. Eurydike fik Lov til at
folge ham, dog kun paa det Vilkaar, at han ikke saa sig
om, förend han var kommen i Oververdenen. Dette holdt
han, indtil Dagskjæret faldt i Hulen, hvorigjennem han steg
op; da kastede han Blikket tilbage, og Eurydike svandt
for evig.

Jeg udtalte i Danm. gl. Folkev. III bl. a., at ikke alene
Skildringen af Tonernes vidunderlige, al Naturen betvingende

4) Tvelyden au udtalt nærmest som ou; va?i udtalt med stansende
Tonehold.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:18:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/anf/1891/0105.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free