- Project Runeberg -  Arkiv for/för nordisk filologi / Sjunde Bandet. Ny följd. Tredje Bandet. 1891 /
263

(1882) With: Gustav Storm, Axel Kock, Erik Brate, Sophus Bugge, Gustaf Cederschiöld, Hjalmar Falk, Finnur Jónsson, Kristian Kålund, Nils Linder, Adolf Noreen, Gustav Storm, Ludvig F. A. Wimmer, Theodor Wisén
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Bngge: Genus i norske Stedsnavne. 263

fra den nuværende Trondhjemske Dialekt; Stedsnavne paa
-nesen bevise jo ikke, at Appellativet nes nogensinde har
været bragt som Hankjönsord. Et andet hidhorende
Phænomen er meget udbredt i vort gamle Sprog: at der nemlig
af Intetkjönsord uden Tillæg af noget Suffix dannes
Stedsnavne af Hunkjön i Flertal. I Biskop Eysteins Jordebog
S. 479 heder det saaledes f. Ex.: atte Fenastada kirkia . . %
allt Husar. Dette Husar beviser jo ikke, at hus som
Appellativ nogensinde har været Hunkjönsord. Flere Exempler
paa denne Eiendommelighed er meget gamle: Hollar
Yng-linga saga Kap. 52 (men i Ynglingatal á Holti)] Torgar af
torffj o. fl.

Paa samme Maade har jeg ment, at Hunkjönsordet lo
som Stedsnavn kunde böies i Dativ Lóe og altsaa med
andre Ord som Stedsnavn i Dativ gaa over til et
Intetkjönsord. Et analogt Exempel tror jeg at finde i Stedsnavnet á
Borrói (Ynglingatal i Ynglinga saga Kap. 52). Thi dette
Stedsnavn Borro maa være for *Borgro eller *Bor$ro og
være sammensat med rö, rå fem. Yraa.

Meget senere er en tilsvarende Forandring intraadt i
folgende Navn: Fms. Y, 8 heder det: vatn þat er Dr of n
heitir (jfr. drQ/n poetisk Ord for Böige). Fms. IX, 313: or
Dröfn (ogsaa her om Fjorden). Som Yariant citeres af den
islandske Skálholtsbók (Cod. AM. 81 A. "skrifud ofarlega á
15:du öld"): or Drafni. I Diplom. Norv. Y Nr. 929 (Aar
1485) heder det: mith varum a Dramne (altsaa her om
Stedet). Nu siger man Drammen (af Dramn, Drafri),
Drams-f jör en, Dramsælva.

Gaardnavnet Finnin paa Yoss, der nævnes i mange
Breve, skrives i Dativ Finnin (der tidligst forekommer) og
Finnini, i. Gen. Finnins (f. Ex. Dipl. N. I No. 325 Aar
1351 og No. 330 Aar 1352). Men dette Stedsnavn er
dog sikkert sammensat med JEførøkjonsordet vin. Ligesaa
finder man Hcens kirkjay Fens kirkja o. fl. lign. af Gaardnav-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:18:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/anf/1891/0267.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free