- Project Runeberg -  Arkiv for/för nordisk filologi / Åttonde Bandet. Ny följd. Fjärde Bandet. 1892 /
50

(1882) With: Gustav Storm, Axel Kock, Erik Brate, Sophus Bugge, Gustaf Cederschiöld, Hjalmar Falk, Finnur Jónsson, Kristian Kålund, Nils Linder, Adolf Noreen, Gustav Storm, Ludvig F. A. Wimmer, Theodor Wisén
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Personalsuffixet -m i første Person Ental hos norske og islandske Oldtidsdigtere. Af Jón Thorkelsson

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

50 Thorkelsson: Personalsuffixet -m.

unna.

Samme Digter:
þvi at algruiidar endiz
áttgoctrar mer troctu

betr v n n u m nu ny tia

nærr en heitid veri. Prøver 15 is.

Jeg foreslaar at læse eldgmndar Endils i Stedet for
algrundar endiz.

Ordfølge: því at unnum mér nú (= ek ann mér nu "jeg
under mig nu") nær betr nytja áttgófrrar Endils grundar elds
tróftu, en heitit væri (thi jeg er nu næsten villigere til at
tilstaa mig Nydelsen af den höjbyrdige Kvindes Kærlighed,
end om hun var mig fæstet).

Formen unnum maa nødvendigvis være sg. 1., thi ellers
kunde mér, dat. sg. af det personlige Pronomen ek, ikke
anvendes her. Man kan ligesaa lidt sige vér unnum mér som
man kan sige paa Latin concedimus mihi i Stedet for
con-cedimus nobis. Efter min Mening afgiver derfor det her
anførte Sted et uigendriveligt Bevis for Suffixet -m i første
Person Ental.

pióna.

Hallfreðr vandræSaskáld:

legg ek á frumver Friggjar

fjón, því at Kristi þjónum (Jeg hader Friggs Månd,

thi jeg tjener Kristus). Prøver 19 4, Hallfr. s. c. 6.

Fms. 2, 082. Fb. l, 327 4.

Ogsaa sg. 1. i Konjunktiv synes at have haft Suffixet
-m. Dette Suffix findes dog ikke i Konjunktiv paa mange
Steder i den opbevarede Literatur i den Skikkelse, hvori den
nu haves. Bindevokalen foran -m maa her have været enten
a eller e. Bindevokalen a findes dog ikke nogetsteds.
Derimod synes sg. 1. conj. med Suffixet -m og Bindevokalen e
at forekomme:

at þu ne qveliat
qvan Volundar
ne brvþi minni
at bana verþir

þott [vér] kván £Ígim

þa er þer (les ér) kvnniþ

eþa ióþ eigi m

innan hallar. Vglundar kvicta 33.

Pronominet ver, som forstyrrer Metret, er vistnok uægte,
og Finnur Jónsson har ogsaa udeladt det som saadant i

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:18:51 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/anf/1892/0058.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free