- Project Runeberg -  Arkiv for/för nordisk filologi / Tolfte Bandet. Ny följd. Åttonde Bandet. 1896 /
125

(1882) With: Gustav Storm, Axel Kock, Erik Brate, Sophus Bugge, Gustaf Cederschiöld, Hjalmar Falk, Finnur Jónsson, Kristian Kålund, Nils Linder, Adolf Noreen, Gustav Storm, Ludvig F. A. Wimmer, Theodor Wisén
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Nygaard: Kan er være part. expl.? 126

"Ensom jeg fölte, hvorledes allevegne kvaler overvældede
mig, da Hels möer hver kveld böd mig vandre skjælvende
hjem til sig."

51. A norna stoli gýgjar sól

sat ek níu daga, er skein grimmliga

þactan var ek á hest hafinn, | ór skýdrupnis skýjum.

"Paa nornernes stol sad jeg ni dage, derfra blev jeg loftet

paa hest, da jotunkvindens sol skinnede dystert fra skyerne."

Tidssætning eller aarsagssætning indleder er Grim. 50

Svidurr ok Svidrir

jer ek hét at SQkkmimis,

ok dulcta ek þann inn aldna j^tun,

þá er ek Mid vidnis vark

ins mœra burar

ordinn einbani.

ok i 3:die linje er eftersætningspart. som oftere = vort
"8aa"; cfr. Fafn. 31 pros.: en er hjärtblod Fáfnis kom á tungu
honum, ok skildi hann fuglsrødd; hann heyrdi, at igdur
k^kudu á hrísinu (= Vpls. 123, 11 fg. Bugges udg.: ok er
hjartablód ormsins kom á tungu honum, þá skildi hann
fug-larQdd; hann heyrdi, at igdur ktøkudu á hrísinu hjá honum);

"da jeg hos S. hed Svidur og Svidrir, saa skuffede jeg
den gamle jotun, dengang da jeg etc."

861. 49, 50; Háv. 94; FJ9ISV. 50; Alv. 6 antager jeg,
at er er aarsagskonjunktion.

Sol. 49. Sinna verka

nýtr seggja hverr,
sæll er sa er gott gørir,

au di frá

er mér ætlud var

sandi orpin sæing

synes sammenhængen klar: enhver faar frugten af sine
gjerninger; salig er den, som gjör godt, da jordiske goder ikke
kan fölge en i graven. Men ved en digterisk frihed slutter
den talende det almindelige udsagn med speciel anvendelse
paa sig selv, og aarsagssætningen faar derved denne form:
"da der langt fra min rigdom var mig bestemt en
sand-ströet seng".

Sol. 50. Hprundar hungr
tælir hQlda opt.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:20:38 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/anf/1896/0134.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free