- Project Runeberg -  Arkiv for/för nordisk filologi / Trettonde Bandet. Ny följd. Nionde Bandet. 1897 /
141

(1882) With: Gustav Storm, Axel Kock, Erik Brate, Sophus Bugge, Gustaf Cederschiöld, Hjalmar Falk, Finnur Jónsson, Kristian Kålund, Nils Linder, Adolf Noreen, Gustav Storm, Ludvig F. A. Wimmer, Theodor Wisén
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Saxo Grammaticus og den danske og svenske Oldtidshistorie (Johannes Steenstrup) - - VII. Kongerækkerne

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

man afstryger de ”latinske Kulturudtryk”, som ingen nordisk
Virkelighed have bagved sig, vil det kun sige: ”nogle Folk,
der ikke er ret hjemme i Historien, giver ham Plads i
Kongerækken”. Dr. Olriks Tolkning forekommer mig noget tvungen;
den naturlige Forstaaelse af Latinen er sikkert den, at Saxo
har set Ennignup opfört i skrevne Kongerækker. Endnu
mere voldsom i sin Tydning er dog Dr. Olrik overfor to
Steder om Ingilds Sönner:
ex qua filios susceptos Frothonem, Fridlevum, Ingellum        

atque Olavum (quem quidem ipsius sorore editum

asseveranter antiquitas perhibet) (S. 284).
Ingello quatuor filios fuisse, ex iisdemque, tribus bello comsumptis,
Olavum solum post patrem regnasse, perita rerum prodit antiquitas;
quem quidam Ingelli sorore editum incerto oponionis arbitrio perhibent (S. 319).

Med nogen Variation i Udtrykket siger Saxo her, at
den gode historiske Tradition angiver de nævnte som Ingilds
Sönner. Men Dr. Olrik tolker anderledes. ”Saxos antiquitas
skal sikkert ligesom hans vetustas (S. 398 jfr 303) betyde
det samme som senectus. At Saxos perita rerum antiquitas
skal betyde ”en kyndig gammel Mand”, vil være indlysende
for enhver, der læser Stykket i Sammenhæng osv.”. Begge
Tolkninger ere i höi Grad vilkaarlige og i Strid med Saxos
sædvanlige Sprogbrug. Selv om vetustas paa hint anförte
Sted bruges om de for den enkelte Person forlöbne mange
Aar[1], naae vi jo kun til Begrebet Alderdom, ikke til
Olding. Hos Saxo betyder vetustas lang Tids Forlöb, Ælde,
gammel Hævd[2]. Men dernæst staar her jo ikke vetustas,
men antiquitas, og dette bruger Saxo netop i Betydningen


[1] S. 398: ipse ego, quam noceat, didici, damnosa vetustas (jeg har selv
bedst erfaret, hvad en kummerfuld Alderdom vil sige).
[2] S. 8. Tylenses . . quos tanta vetustatis peritia callere cognovi
(Islændingerne ere erfarne i Oldtidskundskab). 260: quorundam ex ipsis
nomina (nam cetera vetustas abstulit) (i Tidernas Löb glemt). 285: vetusta
Frothonis merita repensurus (gjengjælde Frodes Velgjerninger i fordums Dage),
311: ne quid externo variaret usu docta vetustas (god, gammal Skik
forandres ved udenlansk Sæd). S. 392: vetustas convictus et longa familiaritatis
experientia (langt Samliv og Bekjendtskab).

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:21:00 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/anf/1897/0150.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free