- Project Runeberg -  Arkiv for/för nordisk filologi / Trettonde Bandet. Ny följd. Nionde Bandet. 1897 /
354

(1882) With: Gustav Storm, Axel Kock, Erik Brate, Sophus Bugge, Gustaf Cederschiöld, Hjalmar Falk, Finnur Jónsson, Kristian Kålund, Nils Linder, Adolf Noreen, Gustav Storm, Ludvig F. A. Wimmer, Theodor Wisén
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Fyrunga-Indskriften (Sophus Bugge)

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

synlig i at og mulig i hnabi. Denae Rune betegner etter
min Mening i disse Ord kort a. Den anden a-Rune )|c A
forekommer kun én Gang paa Stenen, nemlig i Talordet
toA. Jeg formoder, at denne Rune betegner langt a. Se i
det foregaaende S. 337 ff.

£ o forekommer her 5 Gange, deraf de 4 Gange som
Betegnelse for o: i runo, raginakudo og kuþo. Den samme
Brug af o forudsættes af unaþou.

Derimod er i forste .Stavelse af kuþo (=oldn. gtåa) og
efter min Formodning i hur (–= oldn. hår) u Betegnelse for et
langt ø, som synes at have været udtalt mere lukket end
Slutning8vokalen i kuþo.

Jeg kan ikke paavise nogen anden med den længere
Rækkes Runer skreven Indskrift, hvori o er betegnet ved
Runen [") u, medens denne Betegnelse i de ældste med den
kortere Rækkes Runer skrevne Indskrifter er fast Regel.

Om u i -kudo betegner Udtalens korte e/, hvilket jeg
holder for sandsynligst, eller kort ø, lader sig ikke med
Sikkerhed afgjöre.

I toA betegner o en Konsonant, Halvvokalen w. Det
er muligt, at denne Konsonant udtaltes anderledes end w i
wea, ligesom u i tueir i det ældste Islandsk udtaltes
anderledes end v i vé. Dog blev wea i Fyrunga-Indskriftens
Sprogform vistnok ikke udtalt med den dentilabiale Spirant v.

Ialfald kan wea med P, hvis jeg rigtig har læst saaledes,
ikke gjendrive Forklaringen af †¾^ 8om twa> ^i * 8^*"
nævnte Ord forekommer w efter en Konsonant, i wéa
derimod forst i Ordet.

I ragina- betegner X g det aandende /y i Indlyd.
Derimod er i Fremlyd Udtalens g betegnet ved k i -kudo og i
kuþo. Dette sidste g tör antages for i Fyrunga-Indskriftens
Sprogform at have været en Explosivlyd, ikke en Spirant.
Dette stötter Wimmers Mening (Runenschr. 221—223), at

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:21:00 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/anf/1897/0367.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free