- Project Runeberg -  Arkiv for/för nordisk filologi / Sjuttonde Bandet. Ny följd. Trettonde Bandet. 1901 /
324

(1882) With: Gustav Storm, Axel Kock, Erik Brate, Sophus Bugge, Gustaf Cederschiöld, Hjalmar Falk, Finnur Jónsson, Kristian Kålund, Nils Linder, Adolf Noreen, Gustav Storm, Ludvig F. A. Wimmer, Theodor Wisén
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

324

Hjelmqvist: Anm. till Stiernhielm.

detta spel i den norska författarinnan Conradine Dunkers
memoarverk Gamle Dage (författade 1852—1855; författarinnan
lefde 1780—1866), s. 284 ff. Ur den satiriskt skämtsamma
redogörelsen i detta arbete må anföras följande utdrag, som
gifver en god föreställning om spelet Styrvålts beskaffenhet
och om den syftning på politiska personer och förhållanden,
som ursprungligen tillkom de olika korten i detta spel:

"Styrvolt er et politisk Spil, der nu sjelden spilles med Kort og i det
Smaae, men des flittigere uden Kort og i det Store. I Styrvolt er Firen
(Firhaken) det samme som Proletairen, den Arme, der søger om Brød og
ofte lider Hunger og Nød. Treen f Tristen) er Daglønn er en, Arbeideren i
Fabriken, der har stadigt Arbeide og, saa længe dette varer, ikke er udsat
for Hunger eller stor Nød. Toen (Dusen) er Bonden, der eier et Stykke Jord,
hvorved han kan ernære sig. Sexen (Pausten) er Geistligheden, den stikker
Bonden. Knægten (Karnøffelen) er Krigsmanden, han stikker de forhen
nævnte, men stikkes igjen af Esset (Styrvolten), der forestiller
Handelsstanden, Pengene. Otten og Nien (Frikortene) ere Adelsmændene, de kunne ikke
stikke nogen, men kunne heller ikke stikkes af nogen, der er mindre end en
Karnøffel. Alt dette gjelder imidlertid kun, naar de ere i Welten [= Trumf];
da stikker en Welts Firhak en Udenwelts Karnøffel, en Trist stikker en
Dame, en Dus en Konge. Ere de ikke i Welten, da stikke de kan sig selv
indbyrdes. De fem Matadorer ere stedse i Welten og stikke endog
Styrvolten. Matadorerne bestaae af en Bonde (Hjerter to), en Firhak (Kløver
fire), tre Adelsmænd (Spader otte, Hjerter ni og Buder ni), de stikke
hverandre i den anførte Orden. Syven (Besyven) kan ikke stikke Nogen, men
kan heller ikke stikkes af Nogen. Besyven er Fanden, over ham har Ingen
Magt, men han formaaer heller intet, førend han faaer Indpas; den, som har
ham paa Haanden, maa lave det saa, at han først faaer et Stik og kommer
ind i Spillet, da spiller han ad sin Besyv for hvem den største Matador
maae falde."

Efter några notiser om spelsättet tillägger författarinnan:

"Hvem der har opfundet dette Spil, er gaaet mig af Minde, jeg har
engang læst Navnet; det er meget gammelt og var en Tid meget udbredt; hos
os spilles det endnu paa nogle Steder af Bønder og meget gfemle Folk.
Wieland har skrevet om dette Spil, dog findes denne Opsats ikke i hans samlede
Værker, men i hans Deutsche Merkur."

Den uppsats, som författarinnan åsyftar, är troligen
"Bey-trag zur Geschichte der Kartenspiele", som ingår i Der
Teut-sche Merkur vom Jahre 1783, Erstes Vierteljahr, s. 62 ff.
(signerad med tre stjärnor).

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:22:34 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/anf/1901/0332.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free