- Project Runeberg -  Arkiv for/för nordisk filologi / Nittonde Bandet. Ny följd. Femtonde bandet. 1903 /
143

(1882) With: Gustav Storm, Axel Kock, Erik Brate, Sophus Bugge, Gustaf Cederschiöld, Hjalmar Falk, Finnur Jónsson, Kristian Kålund, Nils Linder, Adolf Noreen, Gustav Storm, Ludvig F. A. Wimmer, Theodor Wisén
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Holst: a>o(á) i mnt. laaneord.

143

blir medtaget, som er ligesaa meget nordiske som mnt., saa
man af dem ikke med sikkerhed kan slutte noget for mnt.’s
vedkommende. Naar de alligevel ikke er udeladt, er det
altsaa ikke, fordi de skal betragtes som laaneord, men dels,
fordi indbyrdes analogier kan have gjort sig gjældende
mel-lem dem og de ligelydende danske ord, og dels, fordi det
kan vœre lœrerigt at undersöge deres forhold til nyere nt.

I dansken er övergången a > o (å) i fuld udvikling i
det tidsrum, vi behandier (1300—1500), d. v. s., endnuikke
i provinslovene og lœgebögerne (som derfor saa godt som
ikke er benyttet), men i de derpaa folgende texter. Ogsaa
i de nyere danske dialekter gaar a ofte över til å (eller en
dermed beslægtet lyd), saavel i Jylland som på öerne *), og
af den usikre lydbetegnelse i vore texter kan sluttes, at en
tilsvarende lyd maa have existeret ogsaa i middelalderen, om
end de nœrmere betingelser for dens indtrœden er
vanske-lige at angive.

A. mnt. ä.

1) ä > ff föran Id (It).

Denne udvikling er kjendt fra forskjellige sprog og
maa uden tvil tilskrives en sœregen kvalitet ved det
efter-folgende /, en guttural klang, som meddeler sig til vokalen.
Det tyske l har ogsaa i det hele et noget gutturalt præg,
i alfald i forhold til det nordiske L I det med nt. saa nært
beslægtede holländske sprog, hvis l staar det engelske
nær-mere, er l i denne förbindelse endog gaaet över til u efter
at have bevirket fordunkling af vokalen (ald > ond). Hvad
dansken angaar, saa har l i rigssproget for tiden ingen
saa-dan klang, derimod kan den höres i jyske dialekter og har
sandsynligvis været mere udbredt for i tiden.

*) Dyrlund, Udsigt över de d. Sprogarter, p. 9. — sign. ogsaa
Thor-sen, Bidr. t. nörrejydsk Lydlœre og Sprogarten paa Sejerö.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:23:25 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/anf/1903/0151.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free