- Project Runeberg -  Arkiv for/för nordisk filologi / Tjugoförsta bandet. Ny följd. Sjuttonde bandet. 1905 /
129

(1882) With: Gustav Storm, Axel Kock, Erik Brate, Sophus Bugge, Gustaf Cederschiöld, Hjalmar Falk, Finnur Jónsson, Kristian Kålund, Nils Linder, Adolf Noreen, Gustav Storm, Ludvig F. A. Wimmer, Theodor Wisén
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Larsen: Barn.

129

antages sikret ved dets deltagelse i denne udvikling. Der
har været et fælleenorsk *batoi.

Ved overgangen av r till fy blev tungens gjentagne slag
erstattet av et eneste; ligesom ved den moderne overgang av
kværn > kvffn i dele af Tromsö stift har vokalen fät
erstat-ningsforlængelse for den derved vundne tid;
vokalforlængel-sen er samtidig med overgangen r > ð.

Yi ser av de meddelte eksempler pä ordenes former i
de enkelte dialekter, at disse ord i sydöst har "gammel"
forlængelse, idet a og o er behandlet som á og 6 (bånj, b&dn,
bån-y bonjj bön), men i vest og nord altid en nyere1) (badn,
bari, tø»); forlængelse i orn kjender jeg ikke fra disse
landsdele.

Angående tiden for overgangen av oldn. å til en
kvalitativt særegen vokal er der jo ikke andet at holde sig til
end det literære sprog, og dettes vidnesbyrd er jo ikke direkte
anvendbart på dialekterne. Overgangen sættes av Noreen
Ai. gr.1 § 103 til det 13:de århundrede, og i dialekterne har
den sagtens dels været tidligere end den viser sig i skrift og
dels senere; ligesom den vel er foregåt för i dansk og svensk
end i norsk, så er den vel også ældre i det sydöstlige Norge
end i nord og vest. Adskillelsen mellem kort og langt o
synes i Norge at være sket noget senere (smlgn. harft: borð
i nutiden). Men en tidligere tidsbestemmelse synes der at
være deri, at bån(j) pl. bon{j) forudsætter *báðn: *b$n
parallelt med mål: Den böining kan vel neppe, hvis man
regner efter de literære tidsbestemmelser, f. eks. skrivemåden
i den norske homiliebog, være opståt ved fonetisk udvikling
senere end c:a 1200—1230. Og da porn$> Tonje (Töne,
Toudné) er et vidnesbyrd om samme proces som bgrn > *b$n,

x) Undt. i mdsn. Åne, Ådne, som også har gammel forlængelse i
f»r-öisk og islandsk; forlængelsen m& altså i dette ord på Vestlandet bero på
andre ting, snarest det at vokalen står i forlyden, smlgn. *áre, *6rkat *6rm,

*6trf *%ai f., *ém i mange dialektformer. Jfr. á/, ákr, át (prœp.), át (prat.).

ABXIT róll KORSIIK FILOLOGI Ul, MY FÖLJD XVII. 9

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:24:08 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/anf/1905/0137.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free